Les også:
Grunnen til at det blir høyere i år enn på mange år er mye regn i de utsatte områdene og et godt soppår.
–Det er jo litt ekkelt at det er slik så mange år etter ulykken, sier saubonde Anders D. Fortun i Kvam.
Tankekors
–Et veldig tankekors at vi har så store problemer så lenge etter Tsjernobyl, sier seniorrådgiver Eivind Smith i Mattilsynet til Nationen.
I områdene som var spesielt utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken, som for eksempel høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland er det høye verdier av becquerel i år. Dermed må sauene få fôr i fjøset og få ned innholdet av radioaktivitet før de kan slaktes og brukes til menneskeføde.
De endelige tallene som vil havne hos erstatningsordningen for nedfôringskostnader er ikke klare. Men at det blir høyere enn på lenge er helt klart. Ordningen er et redskap i håndtering av konsekvensene etter Tsjernobylulykken i 1986.
–Vi ser klart høyere tall i år enn på mange år, sier Johan Teige, seniorrådgiver i Mattilsynet, regionkontoret for Hedmark og Oppland.
Tallene fra Oppland, som er det verst rammede fylket, viser at over 28.000 dyr fores ned i høst. Ikke alle av disse skal til slakteriet, men at det blir oppimot 20.000 som bønder vil få erstatning for synes klart.
–Det er også mange som må på lange nedforinger på opptil åtte uker, sier Teige. Hvor lang nedforingen blir avhenger av hvor høyt innhold av radioaktivitet som måles. Også i Nord-Trøndelag og Nordland meldes det om høye verdier og mer nedforing enn på mange år. I Nord-Trøndelag snakker man om 1999-verdier.
Soppår
Økningen skyldes hovedsakelig at det er et meget bra år for sopp.
Soppen inneholder større mengder radioaktivt cesium enn grønne planter, og beitedyr som spiser sopp får et høyere innhold av radioaktivitet.
Halveringstiden for radioaktivt cesium er 30 år. Gode soppår gir derfor utslag på denne statistikken. Det er ventet at radioaktivitet etter Tsjernobylulykken vil finnes i Norge i mer enn 100 år fremover.
–Rapportene viser vel at vi vil få flere saken i år enn på lenge, sier Ståle Sørensen, rådgiver i Statens Landbruksforvaltning (SLF).
Han forteller at radioaktiviteten måles med en slags «geigerteller».
I fjor måtte SLF ut med rundt 1,5 millioner kroner til sauebønder som måtte vente med å sende sauene til slakt. I 2006 var tallet 3,6 millioner. For å år kan det bli høyere.
Les hele saken i Nationens papirutgave eller pdf-avis tirsdag 13. oktober.
