Fjøs-støv gir bønder kols

Hele 14 prosent av norske husdyrbønder har kols, viser ny forskning.

At det er en sammenheng mellom fjøsarbeid og utvikling av lungesykdommen kols, er nå vitenskapelig dokumentert.

30 prosent høyere forekomst

Norske husdyrbønder har 30 prosent høyere forekomst av kols og 30 prosent mer kronisk bronkitt enn sine yrkeskolleger som bare driver planteproduksjon.

Denne økte forekomsten av sykdomstilfellene kan tilskrives arbeidsforholdene i fjøset. Eksponering for støv eller rettere sagt det som ligger i støvet, gjør at bøndene blir syke.

Dette viser en ny studie utført av professor Wijnand Eduard ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Forskningsresultatene er publisert i septemberutgaven av det amerikanske legetidsskriftet Chest.

Undersøkte 8500 bønder

–Det er opplest og vedtatt at sigarettrøyking er den viktigste årsaken til kols. Når 32 prosent av bøndene med kols ikke røyker, må faktorer ved yrket bidra til en vesentlig del. Og de som ikke røyker som får kols, kan jo ikke slutte å røyke, sier Wijnand Eduard til Nationen.

Likevel mener han at en del av bondekolsen kan forebygges. Nye og moderne fjøs reduserer farene.

–Helautomatiserte fjøs gjør at bonden bare behøver å oppholde seg noen minutter i støvet. Maske kan også brukes, men den er det lett å slurve med, sier Eduard.

Han og kolleger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har undersøkt 8500 bønder og oppsøkt 150 gårdsbruk her i landet. Det viste seg at 14 prosent av husdyrbøndene hadde utviklet kols.

–Det er en relativ høy forekomst sammenlignet med andre typer bønder, sier professoren.

–Betyr dette at bondestanden er mer rammet av kols enn befolkningen ellers?

–Vi vet ikke om bønder har mer kols enn befolkningen generelt, men vi håper å kunne gjøre en slik sammenligning. En slik sammenligning må bruke samme kriterier for kols og må ta hensyn til kjønn, røkevaner og alder. Dette krever et samarbeid med forskere som har relevant sammenligningsmateriale.

–Klare funn

Resultatet av undersøkelsene bekrefter mistanken om at påvirkningsfaktorer i bondeyrket kan være årsaken til at enkelte får kols. I utvalget er deltidsbønder med risikofylt arbeid utenfor gården, luket vekk.

–Funnene er klare;det er mer kols hos husdyrbønder enn andre bønder. Det er vanskelig å forklare annerledes enn med jobben de gjør. Prøvene viser at konsentrasjonen av soppsporer og giftstoffer fra bakterier inne i fjøset ligger mange ganger over hva som er trygt. Husdyrbonden blir utsatt for dette minst to ganger om dagen året rundt, mens kornbonden jobber ute på åkeren og på låven bare noen uker i løpet av et år. Det er sannsynligvis forklaringen på at husdyrbøndene er sykest, sier professoren.

Svinebønder er aller mest utsatt, tett fulgt av bønder med geit, sau og kyr. Fjærfebøndene er dem med færrest kols-tilfeller i landbruket.

–Forklaringen er nok at arbeidstiden i hønsehuset er betydelig kortere enn for andre husdyrbønder. Men man finner også mer sporer i et kufjøs enn i en fjærfebygning.

Hvorfor grisebønder er mest utsatt, kan skyldes flere forhold.

–Fôret har effekt. Høy fører til mer eksponering for støv enn fuktig silo. En annen faktor er halm som brukes til strø. Den er ofte blitt stemoderlig behandlet og inneholder mer soppsporer enn for eksempel treflis, sier Wijnand Eduard.

Ikke bekymret

At svinebønder er mest utsatt for å få kols i landbruket, bekymrer ikke Einar Sunde (53), som driver med gris på gården Sunde i Stavanger.

–Jeg synes ikke det er så mye støv i driften lenger. Det var verre på min fars tid. Han gikk i støv støtt, riktignok uten at han fikk kols av det, sier Sunde til Nationen.

Han har gjennomført visse tiltak for å redusere støvmengden i grisehuset.

–Jeg har gått over fra tørrfôr til våtfôr. Det har hjulpet mye. Jeg bruker ikke støvmaske i det daglige, men bruker det når jeg skal flytte dyr og gjøre ting det gyver mye støv av. Hvis jeg ikke bruker maske under slikt arbeid, kan jeg hoste og harke i flere dager. Så det er klart at støvet ikke er sunt for lungene, sier Sunde.

–Mer fokus

Fagsjef Anne Marie Heiberg ved Landbrukets HMS-tjeneste blir ikke overrasket over at hele 14 prosent av norske husdyrbønder har utviklet kols.

–Men jeg synes tallet er høyt. Det kan hende vi må prøve å ha mer fokus på hvordan dette kan forebygges, med blant annet verneutstyr, sier Heiberg til Nationen.

Hun forteller at en tredel av bøndene som er medlemmer av Landbrukets HMS-tjeneste har en eller annen form for lungesykdom som er arbeidsrelatert.

–Bønder er overrepresentert på sykdomsstatistikken. Det er mye støv i landbruket. Når vi reiser rundt på gårdene undersøker vi endringer i bondens lungekapasitet. Vi har ikke vært så oppmerksom på kols, men vi har visst at det har vært problemer, sier Heiberg.