I dag trår den nye loven om naturmangfold i kraft: Fra nå av skal arter sikres mot å dø ut, men ingenting sier at de skal sikres mot å dø på grunn av nye arter som blir innført i vår fauna. Slik som sitkagrana.

Ørken

I årtier har denne grana blitt plantet ut langs kysten, særlig på Vestlandet. Fordi den tåler salt og vind bedre enn den norske grana, vokser hurtig, og sprer seg raskt, er den av mange blitt regnet som en gave til vest-norsk skogbruk.

Men mange biologer og andre fagfolk har fått mer enn nok av det store treet fra Nord-Amerika:

– Sitkagrana vokser så tett, og blir så høy at det ikke slipper lys gjennom. Bunnen under sitkagraner blir en ørken, sier Rune Aanderaa i Sabima.

– Den tar livet av de norske artene.

Næringstilpasning

Han er fortørnet over hvor slepphendte norske myndigheters er med et tre som til de grader tuer norske arter og det norske biomangfoldet:

– Da Artsdatabanken presenterte den såkalte Svartelista i 2007, og som viser fremmede arter som truer norsk fauna, var ikke sitkagrana tatt med, sier Aanderaa.

Ett av argumentene for at den ikke ble tatt med var at man «ikke kunne foreta en risiko-vurdering med gjeldende metodikk».

– Her lukter det næringstilpasning lang vei, mener Aanderaa.

Fram og tilbake

Også toppene i det norske maktapparatet viser unnfallenhet, mener han:

– Da Lars Sponheim var landbruksminister, fjernet han statsstøtte til all planting av trær. En av grunnene var å stoppe utplanting av fremmede treslag.

– Da Terje Riis-Johansen ble landbruksminister, gjeninnførte han straks den samme statsstøtten – uten å reservere seg mot fremmede treslag – som sitkagran, sier Aanderaa.

Tilskuddene gis altså ikke til sitkagran spesielt, men sier heller ingenting om at den ikke skal plantes ut.

– Sitka er en av våre verste problemarter. Der den etablerer seg, endres økosystemene fullstendig. Etter noen måneder har vi like lite kontroll over den som australierne hadde da de slapp ut de første kaninene.

Kveler

Frøene spirer lett, den vokser gjerne opp igjen fra nedhugd tre, og det er registrert mellom 3-400 planter per kvadratmeter skog.

– Den kveler det meste av de norske artene. Resultatet er redusert livsmangfold. Den tette skogen med de spisse nålene gjør også umulig å oppholde seg i for friluftsfolk.

– Flere steder har sitkagrana gjort så store endringer i landskap og fauna, at man har begynt arbeidet med å bli kvitt den:

Blant dem noen kommuner i Aust-Agder, Hordaland og Rogland, som har fjernet trærne for å finne tilbake til det opprinnelige landskapet.

Må bort

Aanderaa og fagmiljøet rundt ham, mener grana må bort.

– Alle frøproduserende trær må hogges og alle småplanter må nappes opp eller skjæres over. Behandlingen av småplantene må følges opp men noen års intervall i en årrekke, helt til frøbanken er oppbrukt.

Skogeierforeningen

– Sitkagrana er et godt råstoff, og er lett å selge på det internasjonale markedet, understreker Olav Taskjelle, daglig leder i Vestskog AB som dekker Rogaland og Hordaland.

– Fra vårt ståsted vil det være meningsløst å forby sitkagran, all den tid den er en fri handelsvare i Europa, og alle landene rundt oss driver handel med den, mener han.

– Dersom den skulle komme på svartelista, blir det nesten å regne for en handelshindring, sier Taskjelle.

Han understreker også at et forbud mot sitkagran ville bety en sterk reduksjon av eiendomsverdien rundt om.

– Sitkagran gir 2000 kroner per dekar, sier han.