Det kan bety nye kyr som:
- Er sterkere.
- Tåler sykdommer bedre.
- Smaker bedre.
- Gir mer melk.
- Er mer klimavennlige.
Dette er den første gangen et dyr i matproduksjon har fått sine gener så grundig saumfart. Forskere fra 25 ulike land har vært involvert i arbeidet, som er ledet fra Baylor-universitetet i Texas og ble publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Science Magazine. I et tilknyttet prosjekt har man allerede begynt å sammenligne denne kuas gener med gener fra andre kuraser, blant annet Holstein, Angus og Norsk rødt fe.
Professor Richard Gibbs, en av prosjektlederne, mener denne kartleggingen av DNA-forskjeller kan bety en revolusjon for storfeindustrien.
– Dette kartet vil forvandle hvordan melk- og kjøttfe avles. Genverktøy er allerede under utvikling og har vist seg nyttige i melkeproduksjon, og vi spår at de vil bli brukt til å styrke kjøttproduksjon, sier Gibbs til BBC.
Ingen tar genpatent
Professor Sigbjørn Lien fra Universitetet fra miljø- og biovitenskap på Ås, som var en av gruppelederne i prosjektet, hvor både UMB og Veterinærhøgskolen har deltatt, tror konsekvensene for landbruket kan bli enorme.
– Dette er veldig interessant i forhold til norsk husdyrbruk. Vi har veldig godt registreringssystem i Norge, og det gjør det mulig å bruke sekvensen til å kartlegge en rekke ting. Dette vil få konsekvenser for arbeidet med både sykdommer, melkeproduksjon, og kjøttkvalitet, sier Lien.
– Betyr dette at noen nå sitter og tar patent på ulike kugener?
– Nei, det gjør det ikke. All informasjonen fra dette prosjektet er fritt tilgjengelig, og det er ingen som har tatt patent på sekvenseringen.
Går ikke inn i enkeltdyr
Bedringen det er snakk om, vil ikke nødvendigvis komme som en følge av inngripende genmanipulering. Når man har oversikt over hvilke gener som henger sammen med hvilke trekk hos dyra, kan man også lettere velge ut dyr med gode gener til avl.
Geno-direktør Sverre Bjørnstad har stor tro på det.
– Vi har ikke dollartegn i øynene, men vi har gode spor til gener som har de funksjonene vi leter etter. Det gir gode muligheter til å videreutvikle genteknologiske metoder for artsarbeidet, sier Bjørnstad.
For ordens skyld er genteknologien han snakker om såkalt genombasert seleksjon – altså at man velger ut dyr med gode gener til avl. Men konsekvensen kan likevel bli stor.
– Det er ikke snakk om å gå inn i enkeltdyr. Men hvis vi klarer å implementere genombasert seleksjon fullt ut, kan det bety over en fordobling av den avlsmessige framgangen, altså at vi forbedrer dyremassen mye fortere enn med dagens metoder.
Kan erstatte hvite mus
Kua har 22.000 gener. Omtrent 14.345 av disse er gener alle pattedyr har felles. I de andre ligger mye av nøkkelen til en bedre ku. Men forskerne har også funnet gener mennesker og kyr har felles. Med den kunnskapen kan man i teorien bruke kyr til å forske på menneskehelse, tror professor Richard Gibbs.
– Vi fant at kyr ligner mye mer på oss enn gnagere. Det er fordi gnagere utvikler seg raskere. Og det forteller oss om deler av menneskebiologi vi faktisk kan studere i kyr, sier Baylor til BBC.
Publisert mandag 04.05.2009 kl. 18:00
