Taper stort på samdrift

Mindre tilskudd og høyere kostnader gjør at flere vurderer å stenge fjøsdøra.

Store samdrifter melder nå oppbud etter at kapitalkostnadene har eksplodert. Gamle samdrifter fra før 2004 melder oppbud fordi tilskuddene fra staten blir gradvis mindre år for år.

Les også: Bønder krever å få tallene på bordet

–Staten stikker ikke bare av med hele rasjonaliseringsgevinsten vår, men tar enda mer, sier Tore S. Fitjar, leder i Samdriftenes Kontaktorgan (SKO).

–To vanlige norske melkebønder som går i samdrift, mister mye mer i tilskudd enn hva de klarer å spare inn på rasjonalisering, sier Fitjar.

Vil ha del av kaka

Samdriverne taper store tilskudd: 1919 melkebønder leverte melk fra samdrift på annen eiendom ved årsskiftet. I nye samdrifter mister de da hele driftstilskuddet på 65.800 kroner (71.600 i Nord-Norge og 70.700 rundt Oslofjorden)

Også eldre samdrifter vil om få år få samme regler. Da vil staten spare mer enn 130 millioner kroner. I tillegg kommer store reduksjoner i avløser-, areal- og andre tilskudd.

Dette er mer enn hva bøndene klarer å rasjonalisere, mener SKO.

Les også: Samdrifter i Trøndelag sliter

–På gjerdehold sparer jeg ingenting av å drive i samdrift. Jeg har like mange meter gjerde å holde uansett. Mange slike ting kan ikke rasjonaliseres, sier Tore S. Fitjar. Han bruker sin egen tomannsamdrift som eksempel.

–Dersom jeg og naboen slår sammen våre 450 mål og høster graset rasjonelt i en linje gjennom samdrifta, mister vi 40.000 i tilskudd. Så mye klarer vi aldri å spare inn. Da gjør systemet at vi bevisst velger en mindre rasjonell grashøsting, fordi vi som bønder taper minst på det, sier Fitjar.

Samdriftslederen mener rasjonaliseringsgevinsten fra samdriverne bør deles på staten og bøndene.

–I dag tar staten hele rasjonaliseringsgevinsten, og mer til, sier Fitjar. Han ber faglagene om å få utredet rasjonaliseringsgevinsten i samdrift før neste jordbruksoppgjør.

Forsker-medhold

–Det kan se ut som Fitjar har rett i sin påstand, sier Bjørn Egil Flø, forsker ved Senter for bygdeforskning i Trondheim. Flø var med i Bygdeforsknings store samdriftsundersøkelse, og tar forbehold, fordi:

–Det er ikke gjort sammenligninger mellom enkeltbruk og totaløkonomi før og etter sammenslåing til samdrift.

Når det gjelder arealtilskuddet gir Flø samdriftsbøndene medhold uten forbehold.

–Rasjonaliseringen ved å drive store arealer vil være mindre enn tilskuddsbortfallet.

Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) kjenner heller ikke til noen forskning på rasjonaliseringseffekten av å slå to bruk sammen til ett.

–Du kan spørre om hvorfor ingen har stilt dette spørsmålet. Svaret vil nemlig være interessant, sier rådgiver Svein Olav Holien ved NILF. Han forstår at samdriftsbøndene etterlyser tall.

–Ville dere kunne fortelle staten hvor mye samdriftsbøndene sparer på samdrift?

–Et omtrentlig svar skal vi greie å gi.

Haugstad tviler

–Dette svaret kan det være grunn til å etterlyse, mener Bondelagets leder og melkesamdriftsbonde Pål Haugstad.

–Tilskuddsbortfallet oppleves nok som en unødig høy straff for samdriftsbøndene.

–Tror du samdriftsbøndene rasjonaliserer så mye at de klarer å spare inn tilskuddskuttene fra staten?

–Jeg tror vel kanskje ikke det. Det kommer an på hvordan du verdsetter den frigjorte arbeidstiden i samdrift, sier Haugstad.

–Har du ikke noe annet å sette arbeidstimene i, eller tar ut alt i ferie og fritid, blir regnestykket annerledes enn om du kan ta deg lønnet arbeid i den ledige tiden.

Ifølge Bygdeforsknings samdriftsstudie bruker samdriftsbøndene den innsparte tiden til helgefritid med familien og arbeid på eget bruk.