Flest griser dør i gårdsbranner

For gris er det ikke krav om varslingsanlegg i driftsbygningene.

Søndag brant 70 purker og 200 smågris inne i en driftsbygning på Ytterøy i Nord-Trøndelag.

En grov opptelling Nationen har gjort viser at minst 800 dyr har dødd i branner så langt i år.

Knappe 700 av disse har vært griser. Per i dag finnes det ingen krav om brannvarslingsanlegg i driftsbygninger med gris, slik det er for storfe, sauer, fjørfe eller hester.

Strengere krav

Pålegg om brannvarsling for driftsbygninger med gris er nå under utarbeidelse hos Mattilsynet, som snart sender sin innstilling til landbruks- og matdepartementet.

–Krav om brannvarsling også for grisebesetninger bør komme umiddelbart. Det er ingen grunn til at det skal være unntak for gris, sier Trond Andersen i Norsk Brannvernforening, og medlem av Landbrukets brannvernkomité, LBK.

Seksjonssjef i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, sier de arbeider med pålegget nå.

- Spesielt utsatt

–Vi er klare over at grisebønder er spesielt utsatt, og det er opplagt at vi må ha krav om brannvarsling der også. Grunnen til at det ikke er kommet enda er at en ikke får gjort alt samtidig, og at det nå er kommet brannvarslingsutstyr som er bedre egnet, sier hun.

Les også: Sauer brant inne i Østfold

Knævelsrud opplyser at innstillingen snart sendes fra tilsynet til departementet, og at hun håper det ikke skal gå alt for lang tid før pålegget er på plass.

Tom Thowsen, fagsjef i Gjensidige forsikring, er ikke i tvil om at brannvarsling hjelper.

–En utredning vi har gjort viser at i perioden 1996 til 2007 har tidlig brannvarsling spart 14.000 dyr, over 30.000 fjørfe, 10 menneskeliv og 1,8 milliarder kroner, sier han.

Thowsen legger til at grisebesetninger har høyere risiko enn for andre dyreslag.

–Gris har en veldig stor risiko. Det har blitt sagt at pålegget skal komme, men det har vært somlet bort i en skuff i mange år, sier han.

–Må oppdage tidligere

Lederen i LBK, Pål-Arne Oulie fra Bondelaget, mener det viktigste er å oppdage branner tidlig og ha planlagt hvordan man skal reagere ved brann.

–Det er viktig med rask varsling, der brannvarslingsanlegg er den viktigste kilden. Det andre er å reagere riktig, ved å ha kunnskaper om hva man må gjøre og utstyr til å slukke brannen, sier han.

Det er usikre tall for hvor mange bønder med husdyr som har brannvarslingsanlegg, men Oulie tror ikke det er alle.

–Det kan vel være noen som skulle hatt dette på plass som ikke har det. En del små besetninger er unntatt, og siden de uten husdyr ikke er pålagt dette, er det ikke så rart at andelen ikke er så høy.

Thowsen i Gjensidige opplyser at 40 prosent av selskapets kunder i landbruket har brannvarslingsanlegg, det innbefatter også dem uten husdyr.

Et annet moment flere av medlemmene i LBK peker på er den nye plan- og bygningsloven som er under utarbeidelse. De mener den bør stille strengere krav til brannsikringstiltak i driftsbygninger.

Ingen statistikk

Det finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange husdyr som omkommer i branner på norske gårder, siden dette ikke er en del av registreringen brannvesen og politi utfører.

I fjor registrerte Landbrukets brannvernkomité(LBK) 150 branner i norske driftsbygninger, mot 122 i 2006. Årlig opplever norske gårder rundt 1000 branntilløp, der rundt 400 utvikler seg til større branner, både i våningshus og driftsbygninger.

En sak Landbrukets brannvernkomitéogså arbeider med, er å få inn avkryssing for omkomne husdyr på skjemaene brannvesen og politi fyller ut i forbindelse med branner.

- Bør utvides

Senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lars Haugsrud, sier han håper og tror dette vil komme på plass snart.

–Skjemaet bør utvides til å ta med dyreslag og antall. I dag sliter vi med å registrere antall dyr, og en utviding av skjemaet vil gjøre at vi får en bedre oversikt over antall dyr som omkommer, sier han.

Haugsrud er også enig i at den nye Plan- og bygningsloven bør heve kravene til driftsbygninger vesentlig.

–Forslaget legger opp til noe skjerpede krav. Vi ville hatt det enda strengere. Brannlovverket sier at en skal berge menneskeliv, dyreliv og så materielle verdier. At dyreliv ikke blir fullt ut ivaretatt må være et bevisst politisk valg, ut i fra kost-nytte-vurderinger, sier han.