Ber sauenæringa rydde opp

Nationen fortalte i går at hele 120.000 lam hvert år dør før de kommer seg på beite. Søyer får så mange som tre, fire fem eller seks lam, uten at kroppene deres er i stand til å takle det.

Resultatet er et tapstall som er så høyt at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) kaller situasjonen «bekymringsfull».

Overraska

–Jeg er forundret over at det er så store tall. Samtidig har alle vært klar over endringer i avl og avlsarbeidet. Dersom dette tallet er riktig, er det en utvikling og en situasjon som er bekymringsfull, sier Brekk til Nationen.

Han tror denne utviklingen av avl skriver seg fra et ønske om å tjene mer penger blant bøndene.

–Jeg tror det kan ha sammenheng med kravet til økonomi i næringa. Dette synes å være næringa sitt ansvar, og de må se på prinsippene for avlsarbeidet og om det har gått for langt, sier han.

Følger med

Brekk understreker at selv om sauenæringa selv må ta ansvaret for å få redusert tapstallene, kommer han til å følge situasjonen nøye.

–Jeg er selvsagt opptatt av å bli orientert om utviklinga. Men næringa må ta tak, sier han.

Brekk peker på forslaget til ny dyrevelferdslov, som inneholder følgende paragraf: «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse».

–Dette er en bestemmelse som gjør at en kan reagere på dette. Helsa til dyra er et element som skal vurderes, og må ivaretas også for sau, sier Brekk.

Flere dør på beite

Tall fra Mattilsynet viser at 130.000 sauer og lam dør på beite hvert år. Mattilsynet kaller dette et alvorlig dyrevernproblem.

Derfor har Mattilsynet de siste to åra hatt et lammetapsprosjekt i Hordaland og Sogn og Fjordane siden 2005, der målet har vært å få flere hjem fra beite.

De 102 besetningene som var med i prosjektet reduserte tapene sine fra 27 prosent i 2005 til 11 prosent i 2007.

Det betyr at 1100 flere lam overlevde disse to beitesesongene.

Mulig å berge

For de to fylkene sier Mattilsynet at årsakene til lammetap grovt sett kan oppsummeres med alveld i nord, rovdyr i Indre Sogn og mer sammensette problem lenger sør. Bytte av beite og henting av besetningen er tiltak mot de to første problemene.

- Det at flere har sluttet med sauedrift åpner opp for at de som sliter med alveld kan få tilgang på nye beiteområder. Mange sauebønder i Sogn har i flere år tatt dyrene tidligere ned fra beite for å redusere tapene, sier distriktssjef for Mattilsynet i Sunnhordaland, Arne Oftedal i en pressemelding.