Tusenvis dør før de når beitet

Samtidig dør flere og flere søyer mens de lammer - eller før.

I næringa går diskusjonen høyt om målene og kravet om mange lam.

Målet om kjøttmengder har gåtrt for langt, mener mange i næringa.

Nå roper fagmyndighetene et varsku.

–Sauen har to spener. Da er det ikke naturlig at vi etterstreber at sauene skal føde flere enn to lam, sier Jon Arne Sand, sauebonde i Lier.

Han driver sammen med sønnen Arne Kristoffer og har tatt opp problemet i flere år uten gehør.

Føder for mye

Det finnes i dag søyer som får både tre, fire, fem og til og med seks lam.

Det er ikke kroppen deres i stand til å takle. Langt mindre avkommet.

Faktisk er det så ille at enkelte søyer rett og slett, bokstavelig talt, sprekker, forteller flere kilder til Nationen.

Men når de tar opp problemet blir de ikke sett på med milde øyne. Lammekjøtt er godt betalt. Ikke kjøtt fra sauer og søyer.

Et stort problem

–Det er klart dette er et problem for næringen. Vi har tatt det opp i flere år, sier Synnøve Vatn, spesialveterinær i Animalia, som er det fremste miljøet i Norge for ekspertise innen kjøttproduksjon. Hadde man klart å redde lammene som dør hadde verdien vært i størrelsesorden hundrevis av millioner for norske bønder. Og det er er ikke bare lammedødeligheten som bekymrer.

–Levealderen i befolkningen har den senere tida gått opp, mens for sauen går det stikk motsatt vei. Folk lever lenger fordi de har det bedre. De sliter mindre. Dessverre gjelder ikke det samme for sauen. Situasjonen må derfor snus. Vi må få en høyere levealder for søyene og færre dødfødte lam, sa John Arne Sand og sønnen Arne Sand til Bondebladet for noen uker siden.

Flere kvinner?

–Kanskje skulle det vært flere kvinner i avlsledelsen i Norsk Sau og Geit. Det verste for meg som bonde er nemlig å gå til fjøset rett før lammingstida og spørre meg sjøl om hvor mange som har sprukket i dag - og hjelpe søyer som sitter og peser, opp på beina. Fra naturens side skal ikke sauer sitte;de skal ligge eller stå, sier Jon Arne Sand.

I Nortura har de nå satt i verk «Aksjon lammetap». Der er målet å redusere lammetapet før beiteslipp med to prosent.

Det alene regner de med vil gi bøndene 30 millioner kroner ekstra.

Med andre ord taper norske bønder hundrevis av millioner årlig på at lam dør.

Ikke bra

Leder i Rådet for dyreetikk, Grethe Fossli, visste ikke at så mange som 120.000 lam dør årlig.

Hun er betenkt over situasjonen og vil ta dette opp med næringa i neste møte som er til høsten.

–Det tallet er for høyt, og jeg er overrasket over at det er så mye. Dette kan ikke næringa være bekjent av, sier Fossli til Nationen.

Om dette er en utvikling som er drevet av et ønske om flest mulig lam for å tjene på god pris på lammekjøtt, er hun ikke spesielt fornøyd.

–Hvis dette skriver seg fra en form for avl som gjør at søyene får for mange lam, er det en sak som ikke er bra. Jeg er interessert i å få vite hvorfor det er slik. God pris hjelper ikke når lammene dør, sier hun.

Ikke imponert

Hun sier Rådet for dyreetikk har diskutert avl med alle norske avlsorganisasjoner, bortsett fra sau og geit. De møter til rådet i høst, og må svare for det høye tallet da.

–Dette er helt nytt for meg, også fordi vi ikke har hatt møte med næringa enda. Jeg synes dette er betenkelig, og vi må se på hva som skjer i avlsprosessen når vi utvikler husdyrrasene våre.

Målet om to prosent reduksjon i tapet gjennom prosjektet Aksjon Lammetap, imponerer henne ikke.

–Det er ikke særlig ambisiøst. Målet må være minst mulig dødsfall, sier Grethe Fossli.

Dessverre riktig

–Dessverre tror jeg tallene er riktige. Men det er nå flere ting på gang for å få lammedødeligheten ned, sier Ove Ommundsen, leder i Norsk Sau og Geit.

Han viser til at nesten 4000 sauebønder det siste året har vært kurset i aksjon lammetap, og at hele organisasjonen nå skal få tilbud om en bok som gir mer kunnskap om hvordan de kan unngå tap av lam.

–Dessuten har vi de siste årene vært bevisste i avl på at det ikke lenger er det å få mange lam som skal være viktigste. God kjøttkvalitet er blant det som heretter skal betyr mer, sier han.

–Noen har sagt til meg at det må være bra at søyene får mange lam for da har vi «noen å miste». Da spør jeg folk om de har barn selv, sier Jon Arne Sand.