Gass fra husdyrmøkka dannes om til strøm i en gassdrevet generator, og strømmen kan bonden bruke selv - eller selge om det er mest lønnsomt.
Produsenten Biowaz mener de har funnet den løsningen som er best egnet til å få stor utbredelse i norsk landbruk.
- Dette er framtida. Det kommer til å bli like vanlig å ha biogassanlegg på gården som traktor. Ressursutnytting har alltid vært viktig for bonden, og biogass er virkelig akkurat det, sier daglig leder i Biowaz, Jens Måge.
- Fra 2009
Han sier at den minste versjonen av anlegget, én tank og en produksjonsdel, kommer til å koste rundt 400.000 kroner.
Og det er ikke lenge til norske bønder kan bestille et flatpakket biogassanlegg, montere selv og utnytte ressursene i møkkakjelleren.
- Vi planlegger å lansere dette kommersielt i 2009, i Norge og Sverige, sier Måge.
Les også:
Hver tank er 3,5 meter dyp og 7 meter i diameter. Den graves ned, og det som kommer til å rekke over bakken er en 1,5 meter høy duk.
Én tank rommer gjødsel fra for eksempel 30 til 60 kyr.
Bondelaget spent
Bondelaget følger selvsagt utviklingen av biogassanlegget nøye.
Næringspolitisk sjef, Per Harald Agerup, sier Biowaz' løsning kan være den som gjør at en kraftig utbygging kan bli reell i norsk landbruk.
- Det er spennende å se utviklingen av anlegg som får ned kostnadene. Dette er en vesentlig rimeligere løsning enn anleggene som har kommet så langt. De har til nå hatt et kostnadsnivå som gjør det lite lønnsomt.
Agerup sier jordbruket er opptatt av å ta sin del av ansvaret for klimautslippene, og mener biogassanlegg i landbruket kan være et viktig bidrag. Bondelaget er også involvert i et forskningsprosjekt knyttet til pilotanlegget til Biowaz.
- Trenger tilskudd
Men det er én ting som må på plass før biogass kan bli en viktig faktor i landbruket, mener han:
- Om myndighetene sørger for tilfredsstillende tilskudd, bør dette utvikle seg til å bli en mulighet for flere. Vi har mast lenge for å få til bedre ordninger, men der har regjeringa så langt vært mildt sagt beskjeden. Vi håper de kan komme fram til bedre løsninger, sier han.
Om det blir en realitet, spår Agerup at utbyggingen kan gå fort.
- Med interesse og fokus på dette bør vi i løpet av et par år ha kommet langt, sier han.
Månelandig
Styreleder i Biowaz og tidligere konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen, er fornøyd med at selskapet første anlegg nå er i produksjon.
- Dette er Biowaz' «lille månelanding». Her fanger vi gass fra vårt lille anlegg, og produserer strøm, sier han.
Han deler Bondelagets ønske om bedre støtteordninger for bønder som vil investere i et slikt anlegg.
- Det bør være grunnlag for gode støtteordninger, og det vil sette skikkelig fart på utbredelsen. Jeg håper og tror at norske myndigheter tenner på dette, og blir med på å gjøre biogass til en viktig del av det norske landbruket.
- Viktig
Geir Pollestad, statssekretær i Olje- og energidepartementet, sørget for den offisielle åpningen av biogassanlegget. Han hadde ikke med seg noen milde gaver i denne omgang, men forsikrer om at biogass i landbruket er noe hans nye sjef, tidligere landbruksminister Terje Riis-Johansen, er interessert i.
- Jeg kan forsikre om at statsråden er veldig opptatt av fornybar energi og landbruk. Energieffektivisering er viktig, men vi trenger også større produksjon. Vi har store ressurser i vannkraft og vindkraft, men også skog er en ressurs, og kumøkk er en ressurs. Disse er det veldig bra å utnytte, sier han.
- Dette handler ikke om å finne opp ny teknologi. Månelandingen er å fange CO2 til en pris som gjør dette attraktivt. Det samme gjelder for biogass;det må være til en pris som gjør det attraktivt.
