Nyoppdaget sauesykdom sprer frykt

Ondartet fotråte som er funnet i en sauebesetning på en gård i Nesbyen i Hallingdal, kan ramme sau og geit.

Sjukdommen starter i klauvspalten og sprer seg utover slik at både deler av sålen og til slutt den ytre klauvkapselen kan løsne.

Sjukdommen er klassifisert like alvorlig som skrapesyke og mædi.

Fortvilet bonde

Sauebonde Halvor Spildrejorde i Nesbyen fikk mistanke til at noe var galt under sauesankingen i fjor.

- Da jeg samlet 70 sauer i en inngjerding i fjor høst ble rundt 25 halte på 14 dager. Da skjønte jeg at noe var galt og ba om at det ble tatt prøver, sier Spildrejorde til Nationen.

Han har rundt 200 vinterfôra sauer av vanlig norsk rase som går fritt ut og inn av fjøset hele året.

Import av levende dyr har han ikke drevet med - så han avviser helt at han kan ha fått smitten på den måten.

- Hvordan dette har skjedd er et mysterium jeg formoder Mattilsynet vil jobbe videre med, sier bonden - som er glad han tok affære.

- Dette kan jo ha spredd seg voldsomt allerede. Så nå er det viktig at alle sauebønder, og andre, er på vakt, sier Spildrejorde.

- Flere

- Dessverre må vi regne med at den allerede finnes i flere besetninger her til lands. Vi ber nå bøndene være på vakt og få tatt prøver av halte dyr og dyr med betennelser i klovene, sier Synnøve Vatn, spesialveterinær ved Helsetjenesten for sau i Animalia til Nationen.

Sjukdommen er smertefull for dyra og medfører også store tap som følge av halthet, nedsatt tilvekst, og utgifter til behandling og forebygging av sjukdommen.

På verdensbasis fører ondartet fotråte til store økonomiske tap for bøndene, så vel som store lidelser som dyrene.

Om ikke dyrene får behandling ender de med fotråte ofte opp med å gå på knærne fordi smertene er for store til at de orker stå på beina.

- I Sverige ble sjukdommen første gang påvist i 2004. Der er den nå registrert i rundt 70 besetninger, sier Vatn.

Det sier litt om smitterisikoen.

- Siden man ikke har undersøkt for denne lidelsen her på 60 år, frykter vi altså den finnes flere steder allerede, sier hun.

Fordi diagnosen ikke er endelig bekreftet ved dyrking av bakterien, er ikke besetningen underlagt formelle offentlige restriksjoner.

Men en DNA-test gjør at myndighetene er sikre på at det er fotråte.

- Bonden har fått beskjed om ikke å føre dyr ut eller inn av gården. Det eneste som er lov, er å slakte. Sånn sett kan besetningen regnes som båndlagt, sier distriktssjef Svein Furuhaug ved Mattilsynet i Hallingdal.

Foreløpig er det ikke satt i verk tiltak ellers i landet, men Mattilsynet følger situasjonen nøye.

Les mer i papir- eller pdf-utgaven av Nationen



Publisert torsdag 28.02.2008 kl. 03:00 (sist endret torsdag 28.02.2008 kl. 03:00)