Vil bygge på prima matjord

Folketallet går nedover i Nord-Gudbrandsdalen. Ordføreren i Vågå kommune hevder han har funnet et tiltak for å snu flyttestrømmen.

- Regjeringas stramme praktisering av jordvernet vil framover stoppe utviklinga og veksten i mange bygdesamfunn, hevder vågåordfører Rune Øygard (Ap).

Les også: Sjokkert over Fylkeslandbruksstyret

- Vi har rett og slett ikke noe valg lenger. Skal Vågå, og andre kommuner, få nye bedrifter og flere folk til å bygge og bo i distriktene må vi kunne tilby næringsbygg og boliger som ligger i gåavstand til så vel skole, barnehage, helsesenter, idrettshall og kulturhus, sier Øygard.

- Derfor er vi nå dessverre nødt til å ta i bruk noe av den dyrka marka som ligger tett inn til disse tilbudene i sentrum av bygda, mener Øygard.

Har andre arealer

Vågåmo har fortsatt ubrukte næringsregulerte areal i sentrum som er på størrelse med matjorda ordføreren vil bygge ned.

Det hevder opposisjonen i fjellbygda, med Senterpartiet, Bygdalista (BL) og SV i front.

De raser over at ordføreren nå vil ha servicenæring og boliger på den beste dyrka marka rundt sentrum, og legger fram en liste på unytta næringsareal på over 30 dekar helt i hjertet av Vågåmo.

- Svært betnkelig

– Det er svært betenkelig av Vågå Arbeiderparti ønsker å omdisponere betydelige jordbruksareal til næringer og boliger når vi vet at dette er i strid med overordna nasjonal og internasjonal politikk, og før vi har vurdert skikkelig ubrukte areal og fortettingspotensial til både boliger og næring i sentrum av Vågåmo, framholder opposisjonsleder Arild Visdal (Sp).

Folk vil bo i sentrum

Ordføreren forteller at han de siste månedene har vært i kontakt med mange unge folk og etablerere som gjerne vil bli værende eller vil flytte til Vågå.

Mange av disse ønsker å bo helt i sentrum - der de også kan nå butikker, apotek, kafé og pub uten bilbruk.

Barnefamilier som flytter fra byen til bygda ønsker å slippe mas og stress med buss eller bil til sentrum, der barnehage, skole og jobb er plassert.

Les også: Bygger oppover istedenfor utover

- Slik er det bare, og da må vi legge til rette for at de får ønskene sine oppfylt. De ønsker rett og slett et enklere liv. Ellers velger de å satse i andre kommuner, frykter Øygard.

Han erfarer at konkurransen om innflyttere og nye arbeidsplasser er knallhard i Innlandet - der svært mange kommuner opplever tilbakegang i folketallet. Han viser også til at flere og flere pensjonister både fra egen kommune, og som tilflyttere, ønsker en enkel leilighet i sentrum med nærhet til det meste.

Reagerer

Arild Visdal (Sp) mener den aktuelle omdisponeringa av matjord, som ordføreren ønsker, er bygd på et behov som er tuftet på samtaler og ikke reelle kartlegginger.

– Vi kan ikke være med på en slik lettvint og uansvarlig måte å drive arealdisponering og jordvern på, sier Visdal.

Han framholder at selv om Vågå har gjennomført en streng og restriktiv jordvernpolitikk i mange år, gir det ikke kommunen fortrinn eller mulighet til å føre en mer liberal jordvernpolitikk i framtida.

Les også: Kommunene underrapporterer nedbygging av matjord

Visdal frykter også at det unike kulturlandskapet rundt Vågå og andre bygdesamfunn vil bli ødelagt med en gradvis nedbygging av dyrka mark. Visdal viser videre til at Vågåmo i dag har levende gardsbruk helt inn til sentrum.

– Det er en svært viktig kvalitet som både turister og lokalsamfunnet setter stor pris på, sier han.

Veiskille i Vågå

Ordføreren i Vågå hevder han i prinsippet støtter jordvernet, men ser med skepsis på at regjeringa varsler enda hardere kamp for matjorda.

- Jeg mener det framover er viktig å kunne vurdere bruk av dyrka mark ut ifra lokale utviklingsmuligheter. I Vågå har vi kjørt en svært streng jordvernpolitikk i mange år, sier Øygard.

- De siste 20 årene har vi ikke bygd ned mer enn 25 dekar dyrka jord - i tillegg til de arealene som gikk med til omlegging av riksveg 15 for noen år siden. Mye mer er blitt nydyrket. Men nå er vi kommet til et veiskille - og skal vi få flere folk og bedrifter til bygda, er vi nødt til å ta noe av dyrka marka i sentrum i bruk til næring og boliger, framholder Øygard.

Han påpeker at det her ikke er snakk om industri og eneboliger, men servicenæringer i kombinasjon med leiligheter og leilighetsbygg.