I 1965 var drøyt én byråkrat per hver hundrede bonde. I dag er det samme tall nesten fem.

- Vi trenger dem

Lønnskostnadene til det totale offentlige landbruksbyråkratiet er alene over 4 milliarder kroner.

Men gardbruker Tommy Bjørke i Etnedal mener vi trenger dem.

– En gardbruker i dag skulle helst vært både jurist, økonom, bedriftsleder og samfunnsutvikler. Det er klart at vi ikke kan sette oss inn i alle regler. Derfor er det viktig at det er noen som tar den jobben, sier Bjørke.

Masteroppgave

Tallene som avdekker jordbruksbyråkratiet kommer fram i en masteroppgave laget av Linda Klem.

Oppgaven var en avslutning på hennes femårige studier ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Utgangspunktet hennes for å ta fatt på oppgaven var en debatt som raste blant annet i Dagens Næringsliv og Nationen høsten 2006.

Da krevde representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet innsyn og opprydning i landbruksbyråkratiet.

Det ble foreslått en «handlingsplan for avbyråkratisering av landbruket».

– Det som overrasket meg var at Landbruks og matdepartementet, med statsråden i spissen, sa de ikke hadde tall for hvor mange som jobbet i dette byråkratiet. Det inspirerte med til å ta fatt på dette, sier Linda Klem.

– Formålet mitt med dette har ikke vært å ha noen mening i om byråkratiet er for stort eller for lite, men å få fakta på bordet, sier hun.

Motstand

Men lett var det ikke.

– Jeg møtte mye motstand, uvitenhet og lite samarbeidsvilje, spesielt i datainnsamlingsfasen. Det var utfordrende, men samtidig ga det motivasjon til å fortsette arbeidet. Innsamlingen av data tok lang tid. For jeg ble ganske bryskt avvist mange plasser da folk skjønte hvor jeg ville, forteller Klem til Nationen.

Kom til bunns

Men til slutt kom hun altså til bunns i tallene tilbake til 1965. De viser at mens det i 1965 var 85 jordbruksbedrifter per byråkrat er samme tall i dag nede i 21.

DISKUSJON: Har vi for mange kontorrotter i landbruket?

– Materialet viser at mens antall jordbruksbedrifter redusert med 67 prosent på 40 år, har jordbruksbyråkratiet økt med rundt 40 prosent, sier hun.

Ikke Mattilsynet

Klem presiserer at tallet 21 i dag mot 85 i 1965 er basert på en gruppering av jordbruksbyråkrater der for eksempel Mattilsynet ikke inngår.

Gruppen omfatter de som er definert som jordbruksforvaltningen som er knyttet direkte til jordbruket.

Byråkratiet vokser i takt med overføringene

Analysen viser også at jordbruksavtalens andel av totalinntekten har en lik utvikling som byråkratikurven.

– Når andelen av jordbrukets totalinntekt som kommer fra statsbudsjettet øker, vokser også byråkratiet, slår Klem fast.

I dag jobber hun ved Landbrukets Utredningskontor i Oslo – og har selv søkt «byråkratjobber».

Lik produksjon

Lars Johan Rustad, avdelingsdirektør for statistikk og analyse i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) sier han finner jeg-hypotesene til Klem rimelige.

– Undersøkelsen viser at det hun definerer som selve jordbruksbyråkratiet er redusert omtrent i takt med jordbruksbefolkningen siste ti år, sier Rustad.

- Produksjonsomfanget uendret

– Produksjonsomfanget er omtrent uendret i jordbruket. Det er jo ikke sånn at antall bønder uttrykker alt. Samtidig er det som her kalles jordbruksbyråkratiet er noe helt annet i dag enn for 40-år siden. Primærjordbruk betyr mindre i totalbildet, mens hele matvarekjeden og alle landbrukets ressurser krever mer. Dette er symbolisert i at LD skiftet navn til LMD, Landbrukstilsynet er blitt en del av Mattilsynet med videre, sier Rustad blant annet.

Ikke skremt

Men gardbruker Tommy Bjørke i Etnedal er ikke skremt over at det er mange byråkrater i landbruket.

Sammen med kona Vigdis har han 18 mjølkekyr, med en mjølkekvote på 165 tonn. I tillegg driver de kjøttproduksjon.

– Med det kompliserte regelverket en blant annet møter i WTO, er det viktig å ha gode byråkrater. Vi kan ikke sette oss inn i alle regler selv. Det er viktig at byråkratene jobber opp mot politikerne og legger til rette for oss som satser på landbruket. Vi trenger et godt landbruk i Norge. Jeg tror at norsk landbruk hadde sett helt annerledes ut i dag dersom vi ikke hadde hatt disse byråkratene, sier Tommy Bjørke, som savner noe mer rådgiving på lokalt plan.

- En jungel av regler

– Vi har sett at landbruksforvaltningen blir bygget ned i kommunene. Før hadde vi et landbrukskontor med en landbrukssjef og en kontorfullmektig i Etnedal. I dag har vi en landbrukskonsulent. Han gjør en god jobb, men kan ikke rekke over like mye. Tine hadde før en rådgiver som en gang i måneden. I dag kommer han to ganger i året. Selv om vi er færre bønder, så trenger vi som er igjen like mye, om ikke mer rådgiving. Jungelen av regelverk er enormt, og vi kan ikke sette oss inn i alt, sier Bjørke som savner mer oppfølging lokalt.

– Kanskje kunne noen av de som jobber blant annet i departementet heller få arbeidsoppgaver ute i bygdene å jobbe mer opp mot oss som driver et aktivt landbruk, sier Bjørke.