Betaler 50 mill. for GMO-nei

Det går fram av beregninger Nationen har gjort, basert på tall fra Norske Felleskjøp og fra Denofa, som importerer soya og produserer soyamel i sin fabrikk i Fredrikstad.

Du behøver ikke å dra lenger enn til Danmark for å drikke melk og spise kjøtt som danske bønder sorgløst har produsert med innblanding av genmodifisert soya, mais og raps.

Hadde norske bønder gjort det samme, noe som er tillatt etter EØS-avtalen, men som næringa frivillig avstår fra, kunne de i år spart rundt regnet 50 millioner kroner.

Utfordringene med å unngå GMO - og prislappen - vil øke etter hvert som stadig mer av verdens avlinger blir genmodifiserte sorter.

Mener det er penga verdt

Men Kristin Ianssen som leder svineprodusentenes organisasjon Norsvin, mener det er riktig å ta denne kostnaden.

–Er alle disse millionene penga verdt?

–Vi har ikke diskutert dette. Men min holdning er at jeg ønsker renhet, å ha noe annet enn det resten av Europa kan tilby. Utfordringen blir å få folk til å kjøpe norsk. Norsk kjøtt er dyrere enn i andre land, men da må den også ha merverdi, svarer Ianssen.

–I Norge gir vi mer plass til dyra, vil det skal være strø, vi er veldig restriktive med medisin og setter dyrevelferd i høysetet. Det skal være en etisk veldig god svineproduksjon. GMO-fritt fôr passer godt inn i det konseptet. Jeg kan ikke si at GMO-fôr gir kjøttet dårligere kvalitet. Men vi kjenner ikke godt nok til virkningen over tid av å gi dyra GMO-fôr.

–Men i USA og andre land har de jo fôret med GMO i mange år?

–Jeg føler meg ikke sikker på at all forskning har kommet fram. Det er utrolig mye penger i dette. DDT var også «ufarlig»i mange år. Jeg ser det begynner å bli et dilemma å skaffe GMO-fri soya og mais. Men inntil videre syns jeg det er riktig å bruke penger på GMO-fritt.

–Fører dette til at forbrukerne får enda dyrere kjøtt?

–Det er veldig vanskelig å plukke ut akkurat det med GMO. Vi har jo dyrere driftskostnader av mange grunner. Noe av kostnadene må bonden ta, for det er jo ikke alle kostnader vi kan ta ut hos forbruker. Så jeg klarer ikke helt å svare på det, svarer Ianssen.

Mange tusen dyre tonn

I 2006 brukte husdyrprodusentene 183.271 tonn soyamel og 90.000 tonn ulike maisprodukter i fôret.

Det opplyser fagsjef Johnny Ødegård hos landets største fôrprodusent Felleskjøpene.

Mais og soya er de viktigste importerte ingrediensene til fôr, der verdensmarkedet blir stadig mer dominert av genmodifiserte sorter.

Merkostnaden for å få garantert GMO-fri soya fra det indre av Brasil og fram til kai i Fredrikstad, ligger på 5-10 prosent av prisen på soyabønnene. Det utgjør et sted mellom 13-25 øre kiloen.

Det fortalte Denofa-direktør Thor Kristoffersen på et seminar om GMO-fôr i regi av Bioteknologinemnda mandag.

Et forsiktig anslag på 15 øre i ekstrakostnad på GMO-fri soya, gir en ekstraregning på 27,5 millioner kroner.

Mais for millioner

Og merkostnaden for mais-råvarer ligger rundt regnet på 20,5 millioner. Sammen med soyaråvarene blir summen 48 millioner. Dette er et forsiktig anslag.

Ifølge Felleskjøpene kan de nå handle genmodifisert mais fra Argentina og USA til en pris på 33 øre kiloen lavere enn den garantert GMO-frie maisen de nå kjøper.

I fjor gikk det med rundt 15.000 tonn hel mais i norsk fôr, tilsvarende 5 millioner kroner i merkostnad.

Innkjøpssjef Geir Inge Auklend ved Felleskjøpet Rogaland Agder opplyser videre at et annet maisprodukt, grits, som er avfall fra europeisk øl- og cornflakesproduksjon, uansett er GMO-fri. Men det blir også brukt 38.822 tonn maisgluten i fôret. Dette er en vare som ifølge Auklend koster 400 kroner mer for GMO-fritt.

Det utgjør en merkostnad på 15,5 millioner kroner.