Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Therese Rudi har stoppet trafikken på E6 i landbrukets navn

Hun har stoppet trafikken på E6 og styrt svarte statsråds-biler til småbruket oppe i Brattlia. Levende bygder med 
gårder i drift er målet.

Mot strømmen: Av sambygdingene karakteriseres Therese Rudi (25) som viljesterk og vennlig, ydmyk og sta. Her med ursau hjemme på småbruket i Ringebu (KILIKK PÅ BILDET FOR Å SE BILDESERIE). Alle foto: Bård Bårdløkken

Ringebu. – Jeg gir meg ikke. Å være bonde er verdens viktigste jobb. Norge trenger mer enn noen gang gårdsbruk i alle størrelser – helt fra Finnmark til Agder, sier odelsjenta Therese Rudi.

Med småbruket Gudbrandsstugua midt i Gudbrandsdalen som hovedbase har 25-åringen brukt all fritid de siste ti årene til aksjoner og kamp, i ord og handling, for økt matproduksjon på norske ressurser. Nå er hun nominert til Årets bygdeprofil.

– Over hele landet er unike verdier som må tas i bruk for å sikre befolkningen nok trygg og ren mat. Vi må opprettholde drift på alle gårdsbruka som er tilbake i landet vårt, sier Rudi bestemt.

Se video: Hva synes Rudi er verst med bygda?

Som en sterk og frisk virvelvind ned fra Rondane har hun kastet seg inn i landbruksaksjoner og diskusjoner i tv og radio, egen blogg, kronikker i aviser og på nett – samt verv i faglag, ulike organisasjoner og ungdomsrepresentant i flere offentlige utvalg.

Her kan du stemme på Årets bygdeprofil og lese om de andre kandidatene.

– Sosial dumping

«Sosial dumping» skrev hun engasjert og skuffet på plakaten på toppen av bilen sin da landbruksoppgjøret våren 2011 låste seg. Deretter dro søster og bror – med en rekke lokale traktorer på slep – ned på E6 for å få bilister på full fart mellom byer i nord og sør til å stoppe opp og tenke.

– Landbruket er ryggraden i mange bygdesamfunn. Bønder og forbrukere må spille mye mer på lag, sier Rudi.

Les også: Årets bygdeprofil-kandidat Live Svalastog Skinnes: Brenn for Bygde-Noreg, blogg og bondebusiness

Av sambygdingene karakteriseres hun som både viljesterk og vennlig, ydmyk og sta, beintøff og omsorgsfull.

– Therese er vår tids svar på folkeeventyrets kjerringa mot strømmen, sier de.

Dølene er også stolte og imponerte over at hun forrige uke fikk lokket selveste landbruksministeren hjem til gards i dalenes dal for en alvorsprat om framtidas jordbruk.

Fikk Dale til dalenes dal

– Lite er mer meningsfylt enn å produsere mat. Det må folk skjønne. Dessverre har vi en regjering som ikke ser verdien av det i det hele tatt. Det er skremmende, sier Rudi.

En skikkelig kaldfront slåss med varmere luftlag høyt over Gudbrandsdalen i det Frp-statsråd Jon Georg Dale med departementsfolk, fylkesmann, fylkesordfører og pressefolk på slep suser inn på tunet til småbrukerfamilien i Ringebu.

Midt på jordet i sludd og tåke, blir Therese, foreldrene og statsråden omringet av en hær med svært hardføre ursau med kraftige horn.

– Slutt å ta fra de små bruka og gi til de store, sier Therese.

– Vi trenger mye større forutsigbarhet og bedre økonomiske rammer, sier mor Fride.

– Jeg er i tenkeboksen, sier Dale alvorlig – etter en grundig innføring om bygder som trues av rovdyr, krav om løsdrift og større bruksenheter.

Les også: Lønning går gjerne nye veier og bryter grenser

Politisk redaktør i regionavisa Gudbrandsdølen Dagningen kommenterer Dales visitt i dalen slik:

– Møtet med Therese Rudi og hennes familie har en symbolverdi. For småbrukere. Og for Frp. Småkårsfolk i norsk jordbruk har avgjort ikke blitt nedrent av svarte biler fra regjeringskvartalet.

– Lydhør og trivelig

– Goggen var lydhør og trivelig. Håper han ikke ble skremt. Det aller viktigste er å framsnakke landbruket. Få både statsråder, andre politikere, byråkrater, bedriftsledere og vanlige folk i bygd og by til å se muligheter og betydning av et levende landbruk over hele landet, sier Rudi etter ministerbesøket.

Et gjestfritt langbord fylt med ulike oster, spekepølser, skinker og brød preger kjøkkenet. Alt laget av lokalmatprodusenter i Gudbrandsdalen – fenalår fra egen produksjon.

– Ta for døkk, alt er stuttreist, sier Fride og Therese stolt.

Les også: Bartnes har «degradert» seg selv til helgeavløser

I stua finnes masse naturfarger og mye kreativitet på lerret, skinn og tre. Mor Fride maler, tegner, skriver dikt og bearbeider ull og pels fra sauene.

– Mangesysleri. Jeg stortrives som småbruker og sauebonde. Samtidig er jeg kjempeglad for at Therese en dag vil ta over, sier Fride.

4H og Bygdeungdomslag

Det er bare få måneder siden odelsjenta fullførte bacheloren i agronomi, fikk fast jobb som produsentrådgiver hos Q-meieriene i Gausdal og flyttet hjem.

Før det – en allsidig grunnutdanning innen landbruk kombinert med masse praksis som budeie, gårdsarbeider, avløser, servitør og bartender på ulike gårder og reiselivsbedrifter øst og vest i landet.

Lite er mer 
meningsfylt enn å produsere mat. Det må folk 
skjønne.

Annonse

Engasjement og verv i Freidig 4H i hjembygda, Natur og Ungdom og Bygdeungdomslaget preget og formet Therese i ungdomstiden.

Etter å ha mottatt 4H-plaketten i 2009 sto Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) for tur. Her ble det mange nye utfordringer som tillitsvalgt lokalt og regionalt før Rudi som 22-åring suste inn som tidenes aller yngste styremedlem i NBS sentralt.

– Småbrukarlaget har gitt meg masse; kunnskap, støtte og ikke minst vilje til å kjempe videre, sier Rudi.

Rudi er også svært aktiv på sosiale medier og bruker det mye i positiv profilering av norsk landbruk.

Et brennende engasjement for landbruk og levende bygder slo sterke røtter da Therese ble tenåring. Foreldrene hadde nettopp kjøpt småbruket Gudbrandsstugua i grenda Kjønås. Opprinnelig et husmannsbruk på vel 30 mål jord – ryddet for vel 150 år siden.

Nydyrking og markens grøde

Jorda på småbruket hadde vært bortleid i mange år, og bar preg av det. Hamninga lignet mer på jungel enn beitemark.

– Mye av jorder og beiter var helt gjengrodd. Far kom med motorsag og gravemaskin. Vi ungene plukka stein og rydda kvist. Et skikkelig nybrottsarbeid, minnes Rudi

For søskentrioen Signhild, Anton og Therese var det kjempestas å flytte fra byggefeltet lenger ned i bygda, og starte et nytt liv som småbrukere.

– En hverdag med husdyr, fjøs og mange meningsfulle oppgaver ute og inne i tett samarbeid med mor og far, sier Rudi.

Gjengrodde areal ble til nye kvadratmeter dyrka mark og beite. I hamninga tok geita og sauen jobben med undervegetasjon og ryddet mer plass til markens grøde i de bratte bakkene.

Mor Fride ble etter hvert gårdbruker på heltid med 100 vinterfora søyer, mens far Einar driver eget firma med gravemaskin om sommeren og vedproduksjon på vinteren ved siden av gården.

Oppgjør med bygdedyret

Therese valgte på sin side grønn utdanning. Grunnkurs naturbruk i nabobygda Gausdal ble etterfulgt av to år med videregående økologisk landbruk og gartneri ved Sogn Jord- og Hagebruksskule.

På skolen i Aurland møtte hun ungdommer fra hele landet. Diskusjonene gikk høylytt – mens engasjerte elever fulgte ulike produksjoner fra jord til bord.

Etter studiespesialiserende naturbruk på Valle på Toten og bachelor i agronomi ved Høgskolen i Hedmark fikk Therese høsten 2015 drømmejobben som produsentrådgiver ved Q-meieriene.

– Gleden over å kunne flytte tilbake til hjembygda og få jobbe i Gudbrandsdalen ble raskt overskygget av hets og sjikane fra sambygdinger som kalte meg sviker og illojal, sier hun.

Les også: Reality-stjerne med beina plantet i jussen og landbruket

Samvirketro gårdbrukere brukte både nett og telefon for å fortelle at den unge NBS-profilen med jobb hos Q-meieriene hadde gått over til fienden.

Therese ble lei alle kommentarene og tok til motmæle.

– Enorm støtte

– Støtten har vært enorm. Det er ikke er bare jeg som opplever denne typen hets. En ukultur – som er veldig dårlig reklame for både norsk landbruk og Bygde-Norge. Det er svært viktig å løfte nettrollene fram i lyset, sier Rudi – lettet og glad over at hun gikk til kamp og fikk rensket skikkelig opp.

– Livet, bygda og gården om ti år?

– Om 10 år har jeg tatt over gården og klarer å drifte jorda og buskapen på en god måte – med mindre rovdyr rundt her. Jeg har stiftet familie, og er fortsatt engasjert i NBS, sier Rudi.

Hun håper også mange av barndomsvennene har flyttet tilbake til Ringebu og Gudbrandsdalen.

– Livet må heller ikke være så travelt at jeg glemmer å komme meg ut på jakt, fiske og fjellturer. Håper også bygdedyret er utryddet. Skal ungdom flytte tilbake til bygda, må vi forandre oss: Heie på hverandre og folk som vil noe og tør å være annerledes, sier Rudi.

– Vår tid nå

– Norsk landbruk framover?

– Det er å håpe at nordmenn får oppleve tett på kroppen noe om matforsyninger. Vi trenger å få opp øynene for at maten faktisk er det mest grunnleggende i livene våre – og at vi i Norge også må produsere all den maten vi kan.

Rudi slår fast at Norge også trenger flere bønder som kan produsere mat på en måte som er bra for jorda, bøndene og dyrene.

– Vi bønder må også bli flinkere til å invitere folk uten kontakt med landbruket inn i fjøsene og ut på jordet. «Vår tid kommer» var slagordet til tidligere leder i Ringebu-Fåvang Bonde- og Småbrukarlag, Knut Gundersen. Det tror jeg også. Kampen for å bevare gårdsbruk og dyrka jord over hele landet er viktigere enn noen gang, sier Rudi.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997