Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kven skal eige jorda?

Over heile Europa er eigarskap til naturressursar som jord, skog og fisk, i endring.
I ein artikkelserie i sommer ser Nationen på korleis eigarskapet i ulike europeiske land utviklar seg.
Kva for betydning har ulikt eigarskap for landbruket og matproduksjonen?

Artikkelserien har fått støtte frå stiftinga Fritt Ord.

Makta over matfata

Den sjølveigande bonden har ein sentral plass i norsk historie. Men stadig fleire driv på leigd jord.

Familiebruk under press

Jordprisene i Polen har tatt femgangeren siden landet ble EU-medlem. Utlendinger kontrollerer stadig mer land. Polske bønder svarer med geriljasåing og husflid.

Den spreidde jords logikk

I få land er eigarskapen til jord og skog spreidd på så mange hender som i Norge. Eigedomsreglar har hindra framvekst av ein jordadel, men vil lemping på reglane sikre sjølveigande bønder i framtida?

Stille før jordskredet

Salsforbodet på jordbruksjord i Ukraina kan stå for fall. Nordmenn som har investert i eit av Europas viktigaste jordbruksland, merkar auka press på jorda allereie.

Kappløp om Afrikas jord

Minst 49O million dekar afrikansk jordbruksjord blir forvalta av utanlandske investorar. Mange har lova utvikling og arbeidsplasser i bytte for jorda. Likevel står lokale småbønder ofte att som taparar.

Pengegalopp på den rumenske landsbygda

Nordmenn er med i kappløpet om Romanias fruktbare landbruksjord. No vil landets regjering sette ein stoppar for utanlandske oppkjøp.

Slaget om Skottland

Den skotske landsbygda har vore tumleplass for rikingar og adelege. No blir det gjort forsøk på å endre restane av ein føydal struktur.

Bonde tross odelsloven

Guro Lajord hadde ikke loven på sin side, men får ta over gården likevel. Odelsretten har fulgt norsk landbruk i 1000 år.

Den leigde jords logikk

I Danmark har det vorte så kapitalkrevjande å kome seg inn i landbruket at nye bønder slår seg saman for å klare seg. Eller dei må få hjelp av eksterne investorar.