– Det er vel dette livet gjerne handler om i stort og smått. Kan vi frikjenne oss selv etter at noe negativt har skjedd, selv om vi ikke har direkte skyld i dette? Debutforfatteren Gaute M. Sortland (29) reiser spørsmålet i sin nye kortroman «Johan».

Gaute M. Sortland er fra Haugesund. Han er utdannet master i nordisk litteraturvitenskap, og er i tillegg sanger og musiker i Bergen mandolinband. I den nye romanen slår han an tonen om den vanskelige prosessen med å komme seg videre etter en dramatisk ulykke.

– Jeg føler at innholdet i denne romanen er allmenngyldig og kan ramme oss alle. Det er på mange måter en historie som aldri tar slutt, sier Sortland.

Modningstid

Den unge forfatteren forteller at han ikke direkte selv har opplevd det hovedpersonen Johan gjennomlever etter at veslesøstera hans drukner en sommerdag. Fortellingen er sammensatt av bruddstykker og episoder i livet som har gitt basis for å skrive nettopp denne handlingen.

– Jeg har på mange måter skrevet denne romanen flere ganger, sier Sortland.

Han forklarer at teksten opprinnelig var ment å være del av en novellesamling. Den vokste seg imidlertid fra det øvrige stoffet, og ble tilslutt et verk som kunne stå på sine egne bein. En ny roman var født.

Sortland forklarer at romanen er komponert som to parallelle historier. Den ene med kursiv skrift bryter inn i hovedfortellingen, og ruller opp det som begynner som en vanlig dag i båten for hovedpersonen Johan og Iver, for så å ende med at med at Johan ser veslesøstra ligge på havbunnen idet de to legger til land etter å ha vært på en fisketur.

Eksistensielle spørsmål

Fortellingen følger så Johans veg tilbake til den hverdagen han hadde før søstera døde. Underveis har han skyldfølelse for det som har skjedd. Dette til tross for han og kameraten Iver ikke har hatt noen direkte påvirkning overfor det som skjedde.

Eller hadde de egentlig det? Guttene hadde vært et kvarter for seint tilbake til kaia i forhold til hva som var vanlig. Hva gjorde lillesøster i denne tiden som skulle føre til en så dramatisk ulykke? Dette spørsmålet maler rundt i hodet til Johan. Til tross for selvransakelsen klarer han ikke å komme videre i vurderingen av hva som kunne og burde ha vært gjort for å unngå ulykken.

Veien ut

– Jeg har lagt inn en vei ut av uføret for Johan, sier Sortland. Det er romanens fortelling om da Johan møter Ingrid. En jente som ber ham om å ta vare på foreldreløse kattunger. Dette er et grep som forfatteren bevisst gjør for å få hovedpersonen på veg ut av barndommen.

– Det er viktig at vi alle finner veien ut av vanskelighetene etter et skjebnesvangert møte med det vanskelige og destruktive, sier Gaute Sortland.

Magisteren i nordisk litteratur innrømmer at han har lånt litt av alle de forfatterne og den kunnskapen han har fått gjennom studieårene. Sortland påpeker at han behersker grepene og teknikken. Så får det bli opp til leserne å bedømme om han har lykkes med budskapet i sin første roman. Når den neste kommer er enda usikkert.

– Den vil trolig favne innenfor samme tema, men da trolig med litt mer voksne personer, sier Sortland.

Selv kommer han fra Haugesund, og drømmer om å komme tilbake til den gamle sjøfartsbyen. Om flyttelasset går hit for ham og kona Helga Gunnes, som er magister i musikkvitenskap, er det enda for tidlig å si noe om. Det kommer an på om barndomsbyen har en jobb, et miljø og en tilværelse som kan friste. Og kanskje ikke minst, et musikermiljø som kan lokke Sortland til å slå følge.

I tillegg til å være forfatter er Sortland låtskriver og vokalist i country- og bluegrassbandet Bergen Mandolin Band. Sortland bor nå i hovedstaden og jobber på Universitetet i Oslo. Her jobber han som manusredaktør for kommentarbindende i Ibsen-prosjektet som skal avsluttes i løpet av året. Sortland utelukker ikke at Haugesund kan være aktuell en gang i framtiden. Gaute begynte å skrive som et resultat av for mye lesing. Haugesund er rett nok en bokmålskommune. Men Sortland skiftet over til nynorsk og har ikke angret på det. Han synes budskapet kommer tydeligere fram på den måten. Og innholdet i sin korte debutroman er blitt svært så tydelig. Den er etter fleres mening en liten bok med et stort innhold.