–Spelemenn har tradisjonelt vært selvrekrutterende. Men nå kommer en ny generasjon med mange års utdanning. De har sans for mange typer musikk, og har sett hva andre land har fått til, og vil gjøre ting på sin egen måte, sier Ketil Hustad.
Ser resultater
Han driver et artistbyrå som særlig retter seg inn imot musikere i sjangeren folkemusikk og worldmusic. Han har også jobbet for Rikskonsertenes skolekonserter i mange år.–Det er blitt jobbet i mange år med dette, og nå ser vi resultatet. Det er ikke alltid musikere som tilhører den tradisjonelle folkemusikk-klanen som står for denne utviklingen. Det er helst folk utenfra, og ofte fra jazzmiljøet, sier han.
–Dagens unge musikere tør å gjøre ting på sin egen måte. Sammen med dyktighet og kjærlighet til musikken, er dette fremtiden for norsk folkemusikk.
Noe skjer
–Det er noe som skjer der ute, men jeg er usikker på hva det er, sier Asgaut Bakken. Han er prosjektleder for Den norske Folkemusikkscena, som arbeider for å finne nye eller andre arenaer for norsk folkemusikk.Han mener det er for drøyt å snakke om en folkemusikalsk oppvåkning.
–Men det er ingen tvil om at det har dukket opp musikere som vil gjøre ting på sin egen måte, sånn som Andreas Aase og Gåte. Og for folkemusikken er det positivt at de vekker interesse hos et nytt og kanskje yngre publikum.
–Det viktigste er at folk finner noe de syns er bra, enten det er hos Gåte eller hos Knut Buen. Hva de finner og hvordan er ikke så farlig, bare de finner noe, mener Bakken.
Innad i folkemusikkmiljøet er det noen som stritter imot utviklingen og de nye trendene. Andre omfavner den.
–Noen liker slett ikke at man rører ved gamle tradisjoner, og vil at alt skal være slik det alltid har vært. Men jeg har inntrykk av at det er svært få igjen av dem. De aller fleste ser at det ikke er noen vei utenom, at det ikke går an å stoppe utviklingen.
