Utestengt fra kulturarven

Mangel på heiser, handikapinnganger og handikaptoaletter avskjærer funksjonshemmede fra store deler av kulturarven.

Ferie- og fritidskonsulent i Norges Handikapforbund, Hilde Fjærgaard, mener det er en selvfølge at alle skal ha lik tilgang til samlinger og museer, og krever at det blir gjort noe med tilgjengeligheten.

- Det er mange som mister motet, og lar være å oppsøke steder fordi de ikke er fysisk tilgjengelige, sier hun.

Fjærgaard og peker på Eidvoldsbygningen som et sted som burde forbedres.

- Der er det kun tilrettelagt i første etasje, og det er altfor dårlig. Derfor burde man installert en heis, og tillegg burde det blitt bygd en egen handikapinngang der, sier hun.

- Vil ikke dette ødelegge bygningen?

- Vi forstår at det er en verneverdig bygning, men den blir jo ikke ødelagt om man installerer en heis, sier Fjærgaard.

For dårlig informasjon

Hun sier også at mangel på handikaptoaletter i tilknytning til kulturinstitusjoner er et problem, og mener man gjerne kunne installert et handikaptoalett på Skibladner.

- På denne måten stenger man 330 000 bevegelseshemmede ute, sier hun.

Blant andre steder som ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede peker Fjærgaard på steder som Botanisk hage og Nationaltheatret i Oslo, Maihaugen i Lillehammer og Gamle Hvam museum i Akershus.

- Dessuten er det generelt problem med kirker. Mange kvier seg for å gå i kirker fordi benkene er alltid fastskrudd, så rullestolbrukere må sitte i midtgangen, sier Fjærgaard.

Hun mener også det er et stort problem at det ikke blir informert om hvilke kulturtilbud som faktisk er tilgjengelige.

- Her er vi dårligst i klassen. Skal du et sted, finner du ikke den informasjonen du er ute etter, sier hun.

Vedgår manglende vilje

Det er de funksjonshemmedes år i år, og på offentlig hold vedgår man nå at fysiske omgivelser hindrer mange fra tilgang til samlinger, og at de følgelig ekskluderes fra offentlige kunnskaps- og informasjonskilder. Derfor skal Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet arrangere konferansen ”Høre, føle, lukte se - kulturarv uten hindring”i høst.

- Vi mener at museer, arkiver og biblioteker ikke har vært tilgjengelige nok for folk med funksjonshemninger. Dette må våre institusjoner tenke mer på, sier rådgiver i ABM-utvikling, Merethe Frøyland.

Hun mener tilgang til kulturarven er en demokratisk rett. Mer tilrettelegging vil dessuten gi et mer variert tilbud for folk uten funksjonshemninger. I likhet med synshemmede vil de i større grad kunne få kjenne på og lukte på gjenstander.

- Hva kan denne konferansen bidra til?

- En større bevissthet hos våre sektorer om at dette er en viktig gruppe, og at dette er enkle grep som ikke behøver å koste så mye, sier hun.

I tillegg til ansatte i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, er representanter fra de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner invitert til konferansen.

Må øremerke midler

- Staten må øremerke midler til økt tilgjengelighet for funksjonshemmede i ABM-sammenheng, sier jurist i Norsk Handikapforbund Heidi Sørlie.

Om ikke dette skjer, mener hun økte overføringer fortsatt bare vil bli brukt til generelt vedlikehold av bygninger og samlinger, og til å gjøre disse interessante for et vanlig publikum.

- Størrelsen på statlige midler til drift og vedlikehold i den enkelte region burde gjøres avhengig av i hvilken grad samlingene gjøres tilgjengelig for alle, sier Sørlie.

Hun mener også kommunene er for slepphendte med å gi dispensasjon fra byggtekniske forskrifter.