Usminket utkantliv på TV

–Det er jo slik vi er, sier Marit Tangvik fra Lom.

–Det finnes nesten ikke grenser for hva som er mulig. Er man kreativ og driftig nok kan man klare hva som helst. Å bo på bygda er ingen hindring.

Det er hovedkonklusjonen Dag Hermansen, produsenten av NRKs storsatsing «Bygdeliv»trekker etter å ha fulgt seks familier i ulike deler av landet gjennom et helt år.

Mandag benket 709.000 seere seg foran TV apparatene for å følge familiene som følger sine drømmer om å leve et liv på bygda. Et seertall langt over forventning. Bygdeliv er i følge Hermansen en «feelgood»-serie hvor vi følger hverdagslivet til familiene som har gjort dristige valg i livet gjennom et år.

–Mange har en drøm om å flytte til bygda. Min ide med serien var å finne ut, på en nøktern og edruelig måte, om dette lar seg realisere. Vi har ikke hatt til hensikt å idealisere et liv på bygda og underslår ikke at familiene har sine utfordringer, poengterer Hermansen.

Varmt og kaldt på en gang

–40 kuldegrader. Jeg håper ikke dette er vanlig.

Eleonie Zomer Pijl fra Nederland, nå bosatt på Tolga, vet ikke helt hvordan hun skal takle denne kulden. Det er familiens utfordring akkurat nå, med bil som ikke vil starte og ei mil til nærmeste butikk.

–Men til tross for kulda, vi liker oss veldig godt her på Tolga og håper vi kan fortsette å bo her. Vi liker folks holdning og deres varme.

Hun og mannen Remco er begge landbruksutdannet og målet er som serien viser å få kjøpt en gård i Norge. Helst Nord- Østerdalen. Å få kjøpt en gård var også grunnen til at paret ble med i serien.

–Vi så det som en god mulighet for å markedsføre oss sjøl og vår drøm. Folk blir litt mer kjent med oss gjennom serien, og kanskje er det da lettere å få nordmenn til å selge.

Etter at opptakene til serien ble avsuttet er det blitt familieforøkelse og de føler også de er litt nærmere å kunne realisere drømmen.

–Remco får arbeidspraksis på en norsk gård, og vi kan språket bedre og bedre, forteller Eleonie.

Sjøl har hun skjønt at det ikke er enkelt å anlegge grønnsakhage med medbrakte planter fra Nederland som skal vokse i 800 meters høyde. Men gladiolene fikk hun til. Det er stor forskjell på Nederland og Norge på mange områder, er Elonies konklusjon. Ellers er hun redd NRKs stadige tilstedeværelse har satt sitt preg på deres lille sønns yrkesvalg. Han er til stadighet «Roger fotograf»med egenprodusert duplo-kamera.

Begeistrede tilbakemeldinger

De utvalgte familiene har alle sine beveggrunner for å si ja til å delta i serien. Men alle er de forsiktige med å røpe for mye av det som skjer gjennom året de har hatt et fjernsynsteam tett på i sin hverdag.

Samboerparet Hans Brimi og Ola Tangvik driver Brimi gård i Lom. Sammen med dem bor også Olas datter Marit. Her kombineres konvensjonell gårdsdrift med stor satsing på seterdrift og turisme på sommerstid. For Ola og Hans var det viktig at serien kan bidra til å vise at det går an å tenke nytt rundt landbruk og produksjon. Ola jobbet som murer i Trøndelag. Etter to års gårdsdrift sammen med Hans så han virkelig hvor dårlige rammebetingelser dagens landbruk har.

–Jeg er bekymret for utviklingen, og for neste generasjons gårdbrukere. Det tvinger seg fram andre måter å tenke og drive på, og vi håper vi at serien vil være med å vise at det går an og både å tenke og drive på andre måter i tillegg til den konvensjonelle drifta, sier Ola.

Han innrømmer at det til tider har vært en utfordring å ha kamera hælene. Men man blir fort vant til det og det er lettere å være seg sjøl. Vi har den siste uka møtt bare begeistring over at vi står fram som vi gjør. Det er en del såre punktsom bringes fram i første episode.

–Det er jo slik vi er. Dette er min hverdag, sier dattera Marit nøkternt.

Og det er nettopp det å by på seg sjøl som er kjennetegnet til familien i Lom. Om det er i TV serien eller som vertskap på setra.

–Dønn ærlig dokumentar

Terje Ingvoldstad fra Hamar fant Kjerknesvågen på Inderøy ved en tilfeldighet for snart tre år siden. Familien ble bergtatt, og her slo de seg ned uten å kjenne et menneske. Det å gi barna en trygg oppvekst, i et lite oversiktlig miljø med en god skole var drivkraften.

–Folk her bryr seg og vi blir tatt vare på. Samtidig forventes det at du er delaktig i organisasjonsliv og på dugnader. Denne livsformen krever at du ønsker å bo slik. Vi ser masse gevinster ved det. Det er mindre pes og stress i hverdagen, fastslår Terje som på ingen måte angrer på det relativt dristige valget de har tatt.

–«Bygdeliv»er en type dokumentar som skyter fra hofta, vår tilværelse skildres slik den er. Det gjør at man kan føle eg litt avkledd til tider, men samtidig er dette god TV som skildrer bygdelivet her på Kjerknesvågen slik det er. Det viktigste for oss er at vi gjennom vår deltagelse i serien får vist fram den fantastiske bygda og alle de gode folka som bor her, understreker Terje.

–Hvis den også kan føre til at folk vil flytte hit og få en haug med unger er det enda bedre. Da får vi opprettholde både butikk og grendeskole som er vesentlig i bygda vår.