Traff ikke ulven, men møtte kjæresten

ØVRE KIRKEBY GÅRD, MARIDALEN. Vi står i skogbrynet ved et snødekt jorde og fotograferer den unge kvinnen som Nationens lesere har kåret til Årets Bygdeprofil.

Stine Iversen fra Atna er en flott jente og poserer verdensvant for fotografen. Plutselig er det noe annet som fanger interessen.

- Se, ferske spor!

Iversen løper på lett fot gjennom snøen og setter seg på huk ved en fordypning.

- Elgen har nylig gått forbi her. Jeg tror kanskje det er ei ung ku.



Ivrig ulvejeger

Sist vinter var hun på sporet av farligere skapninger enn dovne drøvtyggere. Myndighetene ga fellingstillatelse på fem ulver i Hedmark og 150 lokale jegere dro til skogs med lisens til å drepe.

Stine Iversen var en av dem.

Da den første av ulvene falt, satt hun på naboposten til jegeren som skjøt.

- Det hadde vært artig å fått ulven på kornet, innrømmer hun.

Hvem i jaktlaget som fyrte av den dødelige salven, er hemmelig. Jegeren ønsker å være anonym.

Det ble ikke Stine Iversen. I mediene var hun klippen fra Atna som rolig forklarte hvorfor det var nødvending å drepe fem ulver.

Elsker å jakte

Rådyr, elg, rype, ulv og en kar fra Larvik (som vi skal komme tilbake til). Denne jenta elsker å jakte.

Hun reiser seg brått fra sporene i snøen. Det blinker i øredobber - de har inngraverte rådyr.

- Det var nødvendig å ta ut disse ulvene. For første gang på lenge kan vi slippe hundene våre i skogen uten at de blir drept. Jeg tror også at sauebøndene føler seg tryggere nå, sier Iversen alvorlig.

Så glad er jenta i å skyte vilt, at hun ennå ikke har hatt en hel helg i Oslo. Dit flyttet hun i høst for å studere psykologi ved Universitetet.

- Det er mer spennende å dra på jakt enn å tumle rundt i byen. Denne høsten har det blitt reinjakt og elgjakt, og etter jul begynner rypejakta. Jeg elsker å jakte, bekrefter Iversen.

Jakten hun setter høyest, foregår på en gård i Larvik. For en gangs skyld er det hun selv som har falt. Amors piler ble avfyrt av Nils-Oskar (27).

Fant lykken i Egypt

Før ulvejakta startet i januar, dro hun og vennegjengen fra Atna til Sharm El Sheik for å varme opp. På den solfylte halvøya i Egypt var det ikke bare været som var varmt. Det ble hete følelser også...
- Vi satt på en cafe. Plutselig kom HAN inn. Vi satt oppe og pratet hele natta. Om jakt og friluftsliv. Han hadde til og med eget jaktterreng nede ved gården sin i Larvik. Det ble Nils-Oskar og meg, sukker hun henført.

Nå farter hun mellom studiene i Oslo, jakt i Atna - og svermerier i Larvik. Det skulle nemlig vise seg at terrenget til kavaleren var mer enn bra.

- Sist helg jaktet vi rådyr sammen der nede.

- Er det romantisk å jakte sammen?

- Ja, det kan være utrolig romantisk. Poenget er å oppleve ting sammen. Fyre opp et bål og koke kaffe.

- Det er vel stas å sitte på post sammen?

- Vi kliner ikke når vi sitter på post. Da er vi musestille.

Har elgfoster på sprit

Den genuine jaktinteressen har hun fått fra besteforeldrene. Geværet, en eldre Husqverna, overtok hun etter bakeren i Atna, som pleide å jakte sammen med bestefaren.

Heimen er ellers preget av oppsiktsvekkende jakttrofeer:

- Vi har stående et elgfoster på sprit. Da bestefar slaktet en elgku i høst, oppdaget han et foster. Det la vi på sprit i et stort glass, ler Iversen.

Og det stopper ikke der. Nylig fikk familien et nytt «møbel»til finstua.

- Vi har fått stoppet ut en av ulvene fra jakta. Den skal stå i stua. Det blir fint.

Knuste motstanderne

Det var knivskarp konkurranse om å bli årets bygdeprofil denne gangen. 19-åringen fra Atna kjempet mot folkekjære kjendiser som Elin Tvedt, bondrromantikerne Ingeborg Semb og Katrine Moholt, skistjernen Marit Bjørgen og landbruksminister Terje Riis-Johansen.

Den hardeste konkurrenten skulle vise seg å bli i Moods of Norway fra Stryn. Kandidatene lå lenge helt likt, før den ene dro fra de siste dagene.

- Til slutt ble det en overlegen seier. Stine fikk nesten 36 prosent av stemmene til slutt. Veldig, veldig fortjent, sier sjefredaktør i Nationen, Tove Lie.

Da bildene fra ulvejakta i vinter gikk verden rundt, var det mange som fikk seg en overraskelse. Redaktøren inkludert&

- Vi ventet å se skjeggete 50-åringer, men ble i stedet møtt av en ung, lys, smilende jente som nesten kom ut av skjermen.

Ditt blide oppsyn og dine reflekterte uttalelser ble selve bildet på det som skjedde under jaktdagene, og høstet nok etter hvert mye sympati, tror Lie.

Bred støtte fra Atna

Selv er Iversen veldig stolt over kåringen.

- Selvsagt er jeg stolt, det er veldig koselig å bli verdsatt slik. Også er det stas å få fokus på bygda mi, poengterer hun.

Atna er en prikk på kartet langs riksveg 3 og jernbanen gjennom Østerdalen. Bygda har 300 innbyggere, egen cafe og eget bryggeri.

- Jeg har en mistanke om at en del i Atna har stemt på meg. Det er veldig hyggelig. Jeg tror sambygdingene synes det er stas å få profilert stedet litt, tror Iversen.

Klasseforstanderen hennes fra Ungdomsskolen ble så oppglødd at han satte seg ned og skrev leserinnlegg til lokalavisene i Østerdalen. Han hadde en oppfordring:

«Det hadde vært moro om vår kandidat hadde danket ut alle disse kjendisene, og da er det en ting å gjøre».

Stolt lærer

Vi ringer til lærer Trond Vivelstad for å spre det glade budskap.

- Fantastisk! Dette betyr mye for Atna. Også er det utrolig fortjent, Stine er en jente som virkelig profilerer BygdeNorge på en god måte, sier Vivelstad.

Ungdomsskolen ligger på Koppang, tre mil unna Atna. Ofte syklet den målbevisste eleven til skolen for å holde seg i god form!

Men nå er det jul i bygda, og da er det kun lov å trimme fjerdedag: For på juleballet i Mogrenda danses det hele natten, sier ryktene.

Stine Iversen har uansett nok å fylle tida med når hun er hjemme. Særlig nettene.

- Jeg pleier å henge et reveåte utenfor vinduet mitt, som jeg fester i ei snor til stortåa.

- Så du sover sammen med børsa di?

- Ja. En gang våknet jeg av at noe halte og dro i tåa. Det var reven. Men jeg ble for sen.

Det hadde vært artig å fått ulven på kornet.

Jeg pleier å henge et reveåte utenfor vinduet mitt, som jeg fester i ei snor til stortåa.

Vi kliner ikke når vi sitter på post. Da er vi musestille.

Da bestefar slaktet en elgku i høst, oppdaget han et foster. Det la vi på sprit i et stort glass.