Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

WTO må ut av landbruket

Et skeivt, råttent, ufunksjonelt og falleferdig hus er det som regel best å rive og så bygge et nytt . Med mindre det er et bygg som av historiske og kulturelle grunner er verneverdig. WTO er ikke et verneverdig «bygg», skriver Aksel Nærstad.

WTO: WTO-møtet i Buenos Aires i Argentina ble avsluttet onsdag. Foto: WTO/ Cuika

Den ellevte ministerkonferansen i Verdens handelsorganisasjon, WTO, ble avsluttet i Buenos Aires i Argentina onsdag kveld denne uken. Det er mange forhold som burde tilsi at det skulle ha blitt fattet vedtak knyttet til landbruk og matproduksjon for å utrydde sult og ekstrem fattigdom, men det skjedde ikke.

Tvert imot blir et handelsregelverk som bidrar til sult og fattigdom, videreført. Vi var mange politiske aktivister fra mange land som sto utenfor møtelokalet og ropte «Skam, skam over WTO!» og «WTO ut av landbruket!»

Antall mennesker som sulter har økt de siste par årene. Nå mer enn 800 millioner mennesker som sulter i verden. Hver dag dør omtrent 20.000 mennesker av sult og sultrelaterte årsaker. Det store flertallet av de fattigste og av dem som sulter, bor på landsbygda i utviklingsland og er knyttet til landbruket. 193 land har sluttet seg til FNs bærekraftsmål, derunder å få slutt på sult og ekstrem fattigdom innen 2030.

• LES OGSÅ: Avgjørende WTO-møte for norsk landbruk

Både FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og Verdensbanken slår fast at investeringer i landbruk er minst dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom enn investeringer i hvilken som helst annen sektor. Ikke engang i en slik situasjon, og med så klare forpliktelser fra medlemslandene i WTO, klarte toppmøtet i Buenos Aires å vedta å bli enige om handelspolitiske tiltak som kunne bidra i riktig retning.

Det var til og med helt til siste time uklart om India og et lite antall andre utviklingsland som har liknende program for matsikkerhet som India, kunne få lov til å fortsette med sine program for oppkjøp av mat fra fattige småbrukere som så brukes til utdeling og salg til reduserte priser til fattige, og til matlagre.

Mange andre utviklingsland burde ha satt i verk liknende program, men WTO-regelverket forbyr det. De stramme rammene for hvor omfattende slike program burde også vært drastisk endret. På møtet i Buenos Aires ble det ikke engang vedtatt å gi alle utviklingsland lov til å sette i gang slike program. Det er skammelig!

• LES OGSÅ: Frihandel er inga naturlov

Regelverket i WTO er formet i «glansperioden» for markedsliberalismen, og trådte i kraft fra 1. januar 1995. Utviklingslandene hadde da også en svakere posisjon i internasjonale institusjoner enn de har nå. Den dominerende ideologien var at nærmest alt skulle bli varer på et felles internasjonalt marked.

De «frie markedskreftene» ville ordne opp. Heldigvis ble ikke de mest ekstreme forslagene vedtatt, men hele regelverket i WTO er sterkt preget av den markedsliberalistiske ideologien.

Mat er ikke som spiker. Mat er vi avhengige av for å leve, og produksjonen er helt avhengig av de naturgitte forholdene som varierer mye fra sted til sted. Spiker kan produseres uavhengig av naturgitte forhold, og kan transporteres over hele verden uten at kvaliteten forringes. Et internasjonalt handelsregelverk burde i en helt annen grad enn regelverket i WTO gjenspeile denne forskjellen på ulike produkter.

Bondeorganisasjoner og andre organisasjoner fra hele verden var til stede under WTO-toppmøtet i Buenos Aires for å påvirke utfallet av forhandlingene.

Erfaringene viser at dette arbeidet er viktig for å få mer åpenhet rundt forhandlingene og for å gi støtte til forslag som støtter økte muligheter for land til å bestemme sin politikk for en bærekraftig matproduksjon – uten å ødelegge produksjonen i andre land gjennom dumping av subsidierte landbruksprodukter.

Et skeivt, råttent, ufunksjonelt og falleferdig hus er det som regel best å rive og så bygge et nytt.

Annonse

• LES OGSÅ: Skorge fornøgd med WTO-signal frå Søreide

Det er sjølsagt umulig å måle hvor stor innflytelsen er, men utfallet av møtet var i alle fall at det ikke ble noen forverring av regelverket – noe som kunne ha skjedd. Norsk landbruk får, så langt vi har oversikt over nå, ingen endrede betingelser på grunn av vedtakene på møtet i Buenos Aires.

Et skeivt, råttent, ufunksjonelt og falleferdig hus er det som regel best å rive og så bygge et nytt – med mindre det er et bygg som av historiske og kulturelle grunner er verneverdig. WTO er ikke et verneverdig «bygg». Det er utgangspunktet for at de fleste sivilt samfunnsorganisasjonene som arbeider med handelspolitikk, står for at WTO må ut av landbruket.

Det gjelder blant annet det globale nettverket Our World Is Not For Sale (Vår verden er ikke til salgs) som flere norske organisasjoner er med i.

Alle arbeider for små og store endringer av det gjeldende regelverket i WTO for å forbedringer, men de mener at det ikke er nok å justere reglene i WTO.

Prinsippet om matsuverenitet bør legges til grunn for internasjonale avtaler om handel med landbruksvarer. Alle land bør ha som målsetting å produsere mest mulig av basismaten til sin befolkning. De må også ha rett til å bestemme størrelsen på og formene for støtte til bærekraftig matproduksjon for nasjonalt forbruk. De må fritt å kunne vedta regulering av og avgifter på import av mat og andre landbruksprodukter.

Samtidig må ikke noe land kunne ødelegge andre lands landbruksproduksjon for nasjonalt forbruk gjennom dumping av subsidierte produkter. Subsidier på eksport må enten fjernes eller «nulles ut» gjennom eksport eller importtoll.

• LES OGSÅ: EU-forslag om støttekutt kan ramme Noreg hardt

Internasjonal handel med mat vil fortsatt være viktig. Ingen av organisasjonene som er aktive i internasjonal handelspolitikk, er imot internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter. Ikke alt kan produseres alle steder i verden. Kaffe og appelsiner er bare to eksempler. Det er også land som ikke har naturgitte betingelser for å produsere nok mat på bærekraftige måter til befolkningen.

Det er imidlertid behov for mange land til å se kritisk både på behovet for import og hva som importeres. Norges sjølbergingsgrad er nå på under 40 prosent. I en verden med sterk befolkningsvekst, kriger og konflikter, og klimaendringer som rammer matproduksjonen i store deler av verden, er det ikke betryggende.

Det er også noe galt med norsk landbrukspolitikk når det er mer lønnsomt for norske bønder å bruke soya fra Brasil som fôr enn å utnytte utmarksbeiter. Soyaproduksjonen i Brasil er ikke bærekraftig, og den lange transporten bidrar til klimaendringer.

«Det er et liv også etter ministermøtet i Buenos Aires» sa lederen for WTO-toppmøtet, minister Susana Malcorra fra Argentina, ved avslutning av møtet. Det var jo godt å høre! Ikke alt annet som kom fra podiet i løpet av de tre dagene varte, var like oppløftende for oss som var til stede.

Neste artikkel

Vurderer å sette ned tollen for import av høy