Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vindkraft truer villreininteresser

Villreinen er en internasjonal ansvarsart for Norge.

Ansvarsart: Norge har de siste rester av europeisk vill fjellrein. Arten er en norsk ansvarsart i henhold til Bern-konvensjonen. Foto: Anders Mossing

Gjennom regionale planer etter plan- og bygningsloven skulle dette ansvaret ivaretas, men energimyndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) virker til å ha sitt fokus begrenset til energiproduksjon og har gitt vindkraftkonsesjon innen et sårbart og nasjonalt villreinområde. Olje- og energidepartementet (OED) kan som klagemyndighet sørge for at den miseren rettes opp. Gjør det!

Norge har de siste rester av europeisk vill fjellrein. Arten er en norsk ansvarsart i henhold til Bern-konvensjonen og vi har dermed et særskilt ansvar for å sikre de gjenværende bestandene og deres leveområder. Den største trusselen mot villrein er fragmentering av leveområdene og tap av arealer. Politisk oppfølging og fokus på utfordringene med å bevare villreinstammene har vært kraftig styrket de siste årene. Et viktig grep kom i 2007 da Miljøverndepartementet bestilte regionale planprosesser for ti utvalgte villreinområder (nasjonale villreinområder). Dette var politiske planprosesser, etter plan- og bygningsloven, som skulle balansere forholdet mellom bruk og vern. Et viktig resultat av prosessene var bl. a. etablering av hensynssone «nasjonalt villreinområde». En sone der villreinen skulle ha prioritet og tas spesielt hensyn til.

Setesdal Austhei er et av de utvalgte villreinområdene. Den såkalte «Heiplanen» ble avsluttet i 2014, og godkjent av Miljøverndepartementet samme år. Hensynssonen «nasjonalt villreinområde» kom på plass etter mange politiske «drakamper» og avveininger mellom ulike samfunns- og naturinteresser. Planer etter plan- og bygningsloven er normalt sett ikke juridisk bindende, men retningsgivende for kommunal arealforvaltning og -politikk. Først gjennom kommunale arealplaner gjøres de juridisk bindende.

Til tross for kommunal og fylkeskommunal enighet og vedtak om «Heiplanen» for Setesdalsområdet åpnet både Bygland kommune og Aust-Agder fylkeskommune for at det kunne utredes og søkes et stort vindkraftanlegg inne i sårbare deler av villreinområdet, i strid med vedtak de ga tilslutning til kun få uker i forveien. Etter endt utredningsfase ble søknad sendt NVE for behandling. Det er utfordrende at en del sektormyndigheter, deriblant energimyndighetene, virker til å ta lite hensyn til slike planer ved deres saksbehandling. Juni 2016 ble nemlig konsesjon gitt fra NVE, til tross for at de erkjente konflikten med villreininteressene i området. Fylkesmannen i Aust-Agder fremmet innsigelse til konsesjontillatelsen pga. negative virkninger for villrein. Saken ligger nå til behandling i Olje- og energidepartementet som gjennomførte klagesaksbefaring i mai i år. Et endelig vedtak er forventet i løpet av kort tid.

Villreinen er gjennomgående sky overfor menneskelig aktivitet og inngrep.

Annonse

Vindkraftanlegget er altså planlagt innenfor hensynssone «nasjonalt villreinområde», i et område som reinen bruker som kalvingsområde og sommerbeite. Villreinen er gjennomgående sky overfor menneskelig aktivitet og inngrep, og det er all grunn til å frykte til dels store negative effekter for en av våre nasjonale ansvarsarter. I en nylig utarbeidet kunnskapssyntese (NINA Rapport 1305) går forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennom resultater fra 11 ulike relevante undersøkelser i Norge og Sverige. Syv av disse har studert mulige effekter av vindkraftanlegg på tamrein. NINA er klare på at etablering av slike anlegg og den infrastruktur de bringer med seg alltid vil ha et potensial for å påvirke reinens arealbruk negativt, i form av redusert beiteutnyttelse og vandringsmuligheter, både i anleggs- og driftsfasen. For å styrke kunnskapen om effekter av vindkraftanlegg på rein er det behov for langsiktige studier. Disse bør ta hensyn til samla effekter av vindkraftanlegg og se på betydningen av den samla belastningen innen området. Den samla belastningen i Setesdal Austhei er allerede ganske høy. Dyrene har f. eks. sine vinterbeiter i nordområdet, og er avhengig av å krysse Rv 45 over Bjørnevatn for å komme til kalvingsområdene i sør. Et trekk som, pga. trafikken på veien og menneskelig aktivitet i nærområdene, er under sterkt press.

Skal man nå tillate bygging av et vindkraftverk i et av våre nasjonale villreinområder, med tilhørende infrastruktur, så som turbiner, transformatorstasjoner, kraftledninger og veier som uten tvil vil gi økt tilgjengeligheten til ett ellers uforstyrret område? Det aktuelle område er nært reinens kalvingsområder og ligger innenfor en sone som nylig ble vedtatt som særskilt hensynssone for villrein! Norsk villreinsenter er bekymret for at man allerede nå utfordrer grensedragningen som er etablert gjennom den regionale planprosessen. Hvilke signaler vil dette sende? Vi tror dette vil svekke den regionale planen som styringsverktøy og øke antallet konfliktsaker i fremtiden.

Neste artikkel

Jordvern må løna seg