Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vindkraft er ingen klimaredder

Betyr lite i energimiksen, men mye i naturen.

Synlig: Vindkraftverk ødelegger naturen, mener innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

I artikkelserien kampen om naturressursene utroper Nationen (10/8) vindkraften til framtidens klimavinner. Mye av stoffet har avisen fra lobbyorganisasjonen for vindkraftindustrien, NORWEA. For balansens skyld burde også tunge motargumenter mot vindkraft vært med. I artikkelen etterlyses det fakta og ikke følelser i argumentasjonen fra motstandere av vindkraften. Men hva med vindkraft-lobbyen, appellerer ikke den også til følelsesargumenter? Er det slik at begrepet fornybar kraft trumfer alle motargumenter, uansett om kraften har liten eller ingen virkning på klimaet?

Kostnadene for vind/solkraftverk har gått stadig nedover, og i perioden 2010 til 2016 har vindkraft utgjort en stadig større andel av verdens nyetablerte kraftverk. I 2016 produserte nye vind/sol kraftverk og nye fossile kraftverk like mye energi (IEA 2017). Utslippene av klimagasser har flatet ut i samme periode, men dette skyldes selvsagt ikke økt andel av vind/sol, siden det gjennomgående har blitt anlagt flere fossile kraftverk. Vind og sol utgjør fremdeles under en prosent av verdens energiforbruk, selv etter å ha vært på banen i flere tiår.

Årsaken til at klimautslippene har flatet ut er først og fremst finanskrisen i 2007 og dermed reduksjon i verdens industriproduksjon. I 2017 økte igjen klimagassutslippene i takt med bedring i verdensøkonomien. De landene som har mye av hånden på rattet hva angår klimagasser er Kina og India. Offisiell kinesisk statistikk rapporterte, i forrige uke, en kraftig vekst i Kinas kullimport, den høyeste på 5 år (Business News, 8/8- 2018), samtidig viser satellittbilder at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kullkraftverk.

Annonse

Går vi fra globalt til regionalt perspektiv, er Tyskland illustrerende. Landet har investert mest i vindkraft i Europa med nær 30 000 vindturbiner pr i dag (mot Norges planlagte 1000). Drivkraften har vært et politisk vedtak om å fase ut kjernekraft. Det kan likevel ikke påvises noen reduksjon i CO2 utslipp som følge av denne svære satsingen. En viktig årsak er behovet for balansekraft. Fordi vindkraften ikke produserer jevnt, kreves en kontinuerlig beredskap av annen energi, dvs. at forurensende kull- og gass kraftverk må kjøres hele tiden, være «varme og roterende», for å fylle behovet i nattemørke og vindstille.

Nylig meldte Reuters og Der Spiegel at Tyskland har gitt opp å nå klimamålet for 2020, dvs. et kutt i utslippene av CO2 på 40 prosent i forhold til 1990. Det har lenge vært klart for alle observatører at dette målet er uoppnåelig, så det kommer ikke som noen overraskelse. Men Tysklands satsing på vindkraft har kostet; prisen pr KWh er tredoblet. En modig mann, konsernsjef Eldar Sætre i Equinor, har uttalt. «..dette betyr at Tyskland har kjørt seg inn i et blindspor med hensyn til produksjon og leveranse av elektrisk energi, - og uten målbar reduksjon av CO2-utslippene..» noe lobby organisasjoner og enkelte politikere neppe liker å høre.

Kull, olje og gass har sørget for energien som har gjort det mulig å bygge opp den levestandarden vi har i vestlige land i dag. Vannkraftlandet Norge er et unntak. Mange er ikke klar over hvilke enorme energimengder det kreves for å holde vår sivilisasjon gående. Fossil energi utgjør i dag ca. 80 % av verdens energiforsyning og andelen har vært omtrent konstant de siste 25 år. Verdens daglige oljeforbruk er ca. 100 millioner fat à 160 liter. I tillegg kommer kull og gass. Satt etter hverandre ville oljefatene nå rundt ekvator og litt til.

Norsk vindkraft bygges i dag ut med utenlandsk kapital. Noe som lokker utenlandske investorer til Norge er el-sertifikatene. De er beregnet å koste Norges befolkning ca. 60 milliarder fram mot 2035. Lederen for Center for International and Climate and Environmental Research (CICERO) Kristin Halvorsen er krystallklar: “Vi vil ikke kunne nå klimamålene uten CO2 rensing (av olje, kull og gass)…. og.. el-sertifikater er ikke et effektivt klimatiltak».

Flere og flere analytikere er etter hvert enige om at ny teknologi for energiproduksjon er tvingende nødvendig skal vi løse klodens klimaproblemer. Her bør særlig et høyteknologisk land som Norge være på banen. Ny (forbedret) teknologi vil også omfatte vindkraft til havs. Her er potensialet enormt mye større enn på land. Dessverre måtte Equinor gi opp satsingen til havs til fordel for den landbaserte vindkraften på Fosen.

Hvilke norske interesser tjener på norsk landbasert vindkraft? Det er flere, ikke minst prosjektmakere som skaffer seg gratis konsesjoner og tjener seg søkkrike på å selge dem til utenlandske konsern. I bakgrunnen finner vi hva Jens Stoltenberg treffende har kalt «Det miljøindustrielle kompleks». Det planlegges en storstilt utbygging av vindkraft i Norge. Er vi virkelig villige til å rasere vår unike natur til fordel for en utbygging med minimal eller ingen klimaeffekt?

Neste artikkel

Kjøttindustrien mot folkehelsen