Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil TTIP våkne til liv igjen?

TTIP, slik vi kjenner den, blir nok aldri en realitet. Men en «enkel og vanlig» handelsavtale mellom USA og EU kan være like skummel for jordbruksnæringen i Norge, skriver Arne Ivar Sletnes.

Usikker fremtid: Tysklands president Angela Merkel er pådriver for TTIP, mens USAs president Donald Trump er kritisk.Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Med støtte fra flertallet på Stortinget, jobber regjeringen for å få på plass bilaterale frihandelsavtaler med viktige handelspartnere. USA hører til i denne kategorien. Regjeringen har derfor fulgt TTIP-forhandlingene med argusøyne, med sikte på å få til en like god USA-avtale som det EU oppnår.

Som nyvalgt president sa Donald Trump at han ville skrote alle store handelsavtaler. I EU vokste dessuten motstanden mot TTIP i flere medlemsland. Dette førte til at forhandlingene om TTIP ble lagt på is i september 2016. Nå begynner imidlertid diskusjonene å blusse opp igjen på begge sider av Atlanterhavet.

President Trump har nå forstått at USA ikke kan inngå separate handelsavtaler med Tyskland og andre EU-land. En avtale på tvers av Atlanterhavet må gjøres med EU samlet. Det har fått Det hvite hus til å vurdere om en frihandelsavtale mellom USA og EU kan defineres som en bilateral avtale, og ikke en regional avtale. Donald Trump har jo vært tydelig på at USA ønsker bilaterale avtaler – avtaler mellom USA og enkeltland. Store handelsavtaler som omfatter mange land er ifølge administrasjonen i Washington ikke bra for USA sin økonomi.

Hvis TTIP defineres som bilateral, til tross for at EU består av flere land, kan den derfor være spiselig for Donald Trump. Logikken er kanskje ikke opplagt. Dette har imidlertid fått handelsliberalister i Europakommisjonen og EU-land til å argumentere for å gjenoppta forhandlingene med USA.

Er dette et tegn på et snarlig gjennombrudd i TTIP-forhandlingene? Neppe. Det er flere forhold som tilsier at TTIP ikke blir en realitet med det aller første. Det er også grunn til å forvente at en fremtidig avtale mellom USA og EU vil være mye mindre omfangsrik enn TTIP var tenkt å være. Det vil nok bli en «TTIP light».

En avtale med EU er ikke øverst på prioriteringslista til Trump. NAFTA, avtalen mellom USA, Canada og Mexico, står først i køen. USA er også mer opptatt av handelsproblemer med Kina og andre land i Asia enn av Europa akkurat nå.

Nye dokumenter fra Trump-administrasjonen har også satt piggene ut i EU-kretser. Det er et mål å hindre utenlandske aktører markedsadgang til offentlige innkjøp i USA. Dette er store markeder som EU har sterke ønsker om å få tilgang til. Trump vil også fjerne alle barrierer som hindrer fri landbrukseksport fra USA.

«Hvis TTIP-avtalen defineres som bilateral kan den være spiselig for Donald Trump.»

Annonse

Strenge regler innen bioteknologi og mattrygghet er blant disse barrierene. USA skal blant annet intensivere innsatsen for å fjerne forbudet i Europa mot import av hormonbasert storfekjøtt. Trump-administrasjonen angriper også EU sitt relativt strenge regelverk for bruk av plantevernmidler og reguleringer som skal sikre god dyrevelferd. Alt dette er blant de største stridsspørsmålene i TTIP-forhandlingene.

På toppen av dette har Trump gitt ordre om å studere årsakene til USAs handelsunderskudd med utvalgte land. Presidentens overordnede mål er å fjerne store underskudd. USA sitt underskudd i handelen med EU er på hele 115 milliarder EURO. EU vil kanskje spørre seg hva de da har å hente i forhandlinger med USA, når Trump er ved roret?

Motstanden mot TTIP vokste i mange EU-land i 2015 og 2016. Donald Trump sin retorikk og handelspolitiske krumspring har nok bidratt til å øke denne motstanden.

Det vil derfor trolig ta tid før USA og EU gjenopptar reelle forhandlinger. Men de vil nok sette seg ved forhandlingsbordet igjen. Det er svært sterke krefter på begge sider av Atlanterhavet som ønsker dette. Med den uforutsigbarheten og dynamikken som preger internasjonalt samarbeid for tiden, kan jo dette også skje før vi aner.

Det vil imidlertid være nærmest meningsløst å gjenoppta forhandlinger på grunnlag av det utkastet som ble lagt på hylla i fjor. En eventuell avtale av denne dimensjonen vil ikke bli godkjent av alle medlemslandene i EU. Det er mer sannsynlig at de starter forhandlinger basert på et nytt mandat og med betydelig lavere ambisjoner for hva avtalen skal omfatte. Men en slik «TTIP light» vil temmelig sikkert inkludere liberalisering av landbrukshandelen. Dette er begge partene opptatt av, og både USA og EU har hele tiden vist vilje til å fjerne toll på de fleste jordbruksprodukter som del av en avtale.

En handelsavtale mellom Norge og USA vil ha store negative konsekvenser for norsk jordbruk, jordbruksbasert industri og andre næringsinteresser som er avhengig av norsk jordbruk. Dette vil være tilfelle uavhengig av om avtalen er basert på den opprinnelige TTIP-varianten eller på en TTIP light-modell.

Neste artikkel

Den nødvendige debatten