Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktig steg for skogbruket

Eiendomsmarkedet i skogbruket har stått nærmest stille i mange år slik at den teknologiske utviklingen har løpt helt fra eiendomsstrukturen.

Opphever priskontroll: Flertallet på Stortinget viser at de har forstått skogbruket, skrier kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Selv om det finnes flinke skogeiere i alle størrelseskategorier, er det et problem at skogbruk betyr så lite for et stort flertall av norske skogeiere. Konsekvensen er at ressursutnyttelsen, og ikke minst de langsiktige investeringene, ikke er optimale. Dette taper eierne, lokalsamfunnene der skogen ligger, verdikjeden skog og hele samfunnet på.

Prisreguleringen er et av de virkemidlene som har påvirket den marginale eiendomsomsetningen vesentlig. Kombinert med strenge fradelingsregler og gevinstbeskatning ved salg ut av familien, har dette hindret en helt naturlig og nødvendig strukturendring i det norske skogbruket.

Mange land har strenge prisreguleringer på boliger og på leiepriser av bolig. Det fører ofte til dårlig vedlikehold og dårlig forvaltning av eiendommene. Mens markedet for borettslagsleiligheter i Norge ble deregulert på begynnelsen av 80-tallet, driver politiske utvalg rundt omkring i kommunene fremdeles og forsøker å forhindre at en kjøper for lov til å betale så mye for en skogeiendom som han mener den er verdt. Disse reglene er for lengst innhentet av tiden.

Skogbruket er en næring som står på egne ben og som er eksponert for internasjonale konkurransebetingelser. Prisreguleringen fremstår derfor som et unødvendig inngrep og som dessuten gjør konsesjonssakene unødvendig tidkrevende. NORSKOG har derfor alltid ment at denne prisreguleringen bør fjernes.

Et flertall på Stortinget vedtok tirsdag at prisreguleringen oppheves for rene skogeiendommer og eiendommer med inntil 35 dekar jord. De partiene som sørget for dette flertallet, viser at de har forstått skogbruket og at dette var helt nødvendig. Det var helt avgjørende at Venstre støttet opp om regjeringspartienes forslag.

Et livskraftig og dynamisk landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetting av landbrukseiendom. På den måten kan de som vil satse i denne næringen få mulighet til å kjøpe, og de som ikke ønsker det kan selge og vite at de får den prisen markedet er villig til å gi. Dette vil igjen bidra til aktive skogeiere som kan forsyne industrien med nok virke med forutsigbarhet.

Vedtaket er viktig for å styrke eiendomsretten og gi den enkelte skogeier større råderett over egen eiendom.

Annonse

Priskontrollen har i tillegg hatt uheldige virkninger fordi den har dempet investeringslysten hos eierne. De som eier en landbrukseiendom vil oftest ikke være innstilt på å gjøre investeringer som de ikke kan regne med å få igjen i den prisen konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Ikke minst gjelder dette de som ikke har noen barn som skal overta.

Det at man skiller mellom jordbruks- og skogeiendommer i konsesjonsloven, er logisk. Norsk jordbruk har helt andre forutsetninger enn skogbruket og er understøttet og forvaltet gjennom et sett med reguleringer, tollvern og tilskudd. Det er ikke skognæringen. Det er derfor fornuftig og viktig at skognæringen selv får overlatt noe mer av ansvaret for eiendomsutformingen. Dessuten har arealbehovet for skogbruket doblet seg for å oppnå det samme økonomiske resultatet som for 25 år siden. Når jordbruket har tilpasset seg utviklingen ved hjelp av leiearealer, er dette ikke praktisk mulig i skogbruket.

NORSKOG er svært fornøyd med at et borgerlig flertall har forstått at unødvendig offentlig regulering reduserer verdiskapningen i næringen. Dette var på høy tid fordi verdikjeden skog og tre er satt sammen av en lang rekke små og store bedrifter, som opererer i et åpent, internasjonalt marked med løpende avkastningskrav. De 25.000 menneskene bak disse virksomhetene er forbundet i et skjebnefellesskap som hviler på om det hogges tømmer eller ikke i Norge, på kort og lang sikt. Ressurskrevende regulering som forhindrer optimal ressursutnyttelse, er det siste næringen trenger.

Dette vedtaket i Stortinget er også viktig for å styrke eiendomsretten og gi den enkelte skogeier større råderett over egen eiendom, noe som over tid blir av betydning for den enkelt eier. Slik økes investeringslysten, og interessen for å skape verdier, og større tilbøyelighet til å utnytte eiendommene aktivt. Disse nødvendige endringene er et svært positivt bidrag til verdiskapningen på bygdene, der skogen faktisk ligger.

Neste artikkel

Sosial dumping må stoppes på grensa