Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må ikke gå baklengs inn i framtida

Hva er det vi bønder egentlig er så redde for?

Hønene bør slippes ut i det fri, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det har det siste året vært økt fokus på dyrevelferd i nær sagt alle produksjoner, og med den nye regjeringas pelsdyrforbud har det eksplodert. Mitt inntrykk er at de fleste bønder synes at «dessa dyrevernera» og byfolk har altfor mye å si …

Med all respekt, hva er det vi bønder er så redde for egentlig? Kan det tenkes at dyr, bønder og forbrukere (les: dyrevernere og byfolk) kan komme mer heldig ut om vi spiller på lag …?

Landbruket i Norge har endra seg enormt de siste 30 åra. Frittgående høner for eksempel var det bare noen skikkelige idealister som dreiv med da jeg gikk på Tomb på midten av 90-tallet. (Kanskje var noen av de t.o.m. slike «biodynamiske-kuhorn-gjemt-i-gjødselhaug-messende-bønder» …!) Men vi ta innover oss at også forbrukerne har endret seg!

Ali og Kari Nordmann har, heldigvis, råd til å etterspørre andre landbruksvarer enn mine foreldre gjorde på 80-tallet. Husstellæreren og tømmerbilsjåføren dreiv fortsatt med å ta hjem slakt på mors hjemgård, plukka enorme mengder bær, safta og sylta, fiska i Randsfjorden og la ned rakfisk sjøl (og brant julesprit!).

Bror min og jeg trudde jo nærmest ikke våre egne øyne da det ble innkjøpt ferdiggrilla kylling og pommes frites etter et skiarrangement på 80-tallet.

Læreren og lastebilsjåføren (eller advokaten og sykepleieren) anno 2018 har et helt anna forhold til både penger og mat. En SUV per familie, hytte på fjellet, søppelbøtte fra VIPP til 1800 kr og en eller to Sydenturer i året er nesten litt vanlig kan det se ut til … (Jeg veit det ikke gjelder alle!)

Om vi bare lukker øya og banner og ikke tar innover oss at forbrukernes ønsker spiller større rolle nå enn før, da er min påstand at vi går baklengs inn i framtida.

Hva er da galt med at folk vil betale litt mer for gode norske matvarer med fokus på høy dyrevelferd? Bør ikke vi bønder være stolte og benytte oss av den muligheten? Kan vi ikke bare «hive oss på» og gjøre det beste vi kan før vi får på pukkelen?

Annonse

Nå er fokus på at dyra skal ha mest mulig naturlig adferd, noe å beskjeftige seg med og få gå ute. For storfe gjelder forskrifter om utegang deler av året. Ikke alle får til dette med gris. Men for høner derimot …

Jeg har sjøl hatt frittgående høner i sju år. Siden i fjor sommer har disse gått ute, og da fram til i midten av oktober. Det er en fryd å se hvordan dyra trives og koser seg, nesten så min egen trivsel ved dette er verdt hele utbygginga! Forholdsvis enkle ombygginger og overkommelige investeringer gjør at konvensjonelle verpehøner kan få et mer innholdsrikt og stimulerende liv.

Fôropptaket var naturlig nok noe lavere da de gikk ute. Det har imidlertid ikke gått utover verken verpeprosent eller dødelighet. Allikevel, i dag har høner, oppalere og bønder blitt flinkere enn for 20-30 år sida og leverer meget gode resultater på frittgående høner.

Men ja, det er litt høyere dødelighet for frittgående høner enn hos de med miljøinnredning. Og ja, det er større sjanse for at fugleinfluensaen inntreffer når hønene går ute. Skader i skjelettet kan også oppstå hos høner som ikke sitter i bur, for eksempel kan de kollidere med innredningen når de flakser rundt.

Jeg tror allikevel at alle disse momentene oppveies av at hønene får frisk luft, dagslys, mer mosjon, helt andre ting å sysselsette seg med – kort sagt; et rikere liv. Vi skal ikke sammenligne dyr og mennesker for mye, men det blir litt som å velge mellom aldershjem A og B … Begge er nye fine institusjoner flotte møbler, godt (og nok!) personale og riktig kosthold. Men på sykehjem B er det også en fin hage med muligheter for å gå barbeint, luke, lukte på blomstene, sole seg og ta seg et eple – kanskje tusler det noen høner rundt også … Jeg er ikke i tvil om hvor jeg vil bo når jeg blir gammel!

Glad høne = glad bonde har jeg alltid sagt. Om høna har det bra, forbrukerne er tilfredse, de fortsetter å kjøpe flest mulig norske varer og det samtidig kan hjelpe på økonomien hos eggprodusenten må vel det være positivt?

Om vi bare lukker øya og banner og ikke tar innover oss at forbrukernes ønsker spiller større rolle nå enn før, da er min påstand at vi går baklengs inn i framtida.

Neste artikkel

Dyrevelferdsdebatt: – Det får konsekvenser når ting ikke er på stell