Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi bannlyser ikke kjøtt

Vern om skaperverket grunnleggende både i kristen tro og i landbruket. At vern av skaperverket vil være et viktig tema framover både for næring, kirke og samfunn er det ingen tvil om.

Teologi: Kirkens klimaengasjement for å verne skaperverket er ingen nyhet, og heller ingen del av en politisk kampvirksomhet. Det er teologi, skriver kronikkforfatterne. Foto: Colourbox

Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til Borg bispedømmeråds miljøarbeid den siste tiden, blant annet i Hans Bårdsgårds kommentar i Nationen denne uken. Det er bra.

Det som ikke er bra er at det til dels har vært mange negative oppslag på det vi ser på som en svært uheldig og skjev framstilling fra avisen Dagen av hva vi faktisk har vedtatt å jobbe for.

Verken biskop eller bispedømmeråd ønsker å bannlyse biffkjøtt. Vi ønsker å skape ekstra bevissthet rundt bruken av kjøttprodukter. Dette blant annet ved å servere kjøttfrie måltider under arrangementer i regi av bispedømmerådet.

Tanken om en kjøttfri dag i uken er ikke ny i kirken. Tradisjonelt har den vært lagt til fredager. Vi mener vi bør gjøre en innsats for miljøet og redusere vårt kjøttinntak, men har samtidig stor respekt for kjøttprodusenter.

Kirkens klimaengasjement for å verne skaperverket er ingen nyhet, det er ingen del av politisk kampvirksomhet som kirken beskyldes for, men et dypt forankret teologisk standpunkt. Å verne sin neste og skaperverket er grunnleggende for kristen tro.

Bondelaget er, på sin side, opptatt av matproduksjon innen naturens tålegrenser som en forutsetning for det familieeide landbruket som drives i generasjonsperspektiv. Bondelaget har en stor klimasatsing som ledd i sitt viktige miljøarbeid.

Les også debattinnlegget: Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat

Kirkemøtet behandlet i 2015 en klimaplan for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I september og frem til 4. oktober samles kristne over hele verden i en felles bønneaksjon for skaperverket. 17. september ble temaet «Skaperverket er ikke til salgs» markert i mange kirker over hele bispedømmet i forbindelse med reformasjonsjubileet.

Søndager i september feires høsttakkefest i takknemlighet over det skaperverket gir oss, i samarbeid med mange bygdekvinnelag og bondelag i hele bispedømmet. Borg biskop og bispedømmeråd ønsker et fortsatt godt samarbeid med bondelaget både lokalt og regionalt.

Kirkemøtets klimamelding i 2015 viste at kirkens klimagassutslipp blir generert gjennom bruk av fossile brensler, energi og kjøp av varer og tjenester. Det totale utslippet er på 107.000 tonn CO2-ekvivalenter. Ikke uventet er det reisevirksomhet på nasjonalt og regionalt nivå, samt drift og oppvarming av kirkebygg lokalt, som står for de største utslippene.

Bispedømmerådet vedtok i 2015 en klimaplan på åtte punkter som en oppfølgning av Kirkemøtes klimamelding. Punktene handler om å jobbe for flere grønne menigheter, bidra til enøk-arbeid i menighetene og resertifisering av bispedømmekontoret som miljøfyrtårn.

Mindre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir desidert størst reduksjon i klimagassutslipp.

Annonse

Les også: Mer kjøtt med mindre utslipp

Borg bispedømmekontors virksomhet omfatter kontorlokaler og HMS-arbeid knyttet til de 13 medarbeiderne ved kontoret, og omfatter ikke de 145 prestene som har sitt daglige virke i Borgs 113 menigheter.

Totalt har Borg bispedømmekontor et utslipp på 36,9 tonn CO2 i 2016. Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHG-protokollen). De største utslippene er fra energibruk (51,7%) og transport (48%). Borg bispedømmeråd har allerede gjennomført tiltak for å redusere utslipp fra energi og transport. I kartleggingen for 2016 viste det seg at det per i dag ikke er noen miljøsertifiserte cateringselskaper i Østfold, og kun to i Akershus.

Som en naturlig følge av dette ble innkjøpsrutinene endret på to punkter i tråd med anbefalingen fra miljøfyrtårn: 1. Kreve miljøsertifisering fra cateringselskaper for på denne måten å bidra til en grønnere bransje, og 2. Begrense kjøttforbruket ved matservering ved å tilby gode vegetariske alternativer og ved å bevisst velge retter uten eller med lite kjøtt. Begge punktene er også forslag til tiltak for grønne menigheter.

Målet med tiltaket er altså å være en pådriver for å få sertifiserte cateringselskaper i bispedømmet. Det er verken biskopen eller bispedømmerådets interesse eller mening å mobbe eller angripe jordbruksnæringen. Tvert imot, gjennom miljøsertifiseringen vil cateringselskapene måtte dokumentere at innkjøpene gjøres fra miljøsertifiserte produsenter, og både økologiske og lokale produsenter vil vinne på et slikt regime.

Se debatt om landbruk og klima: – Norsk mat er klimavennlig

Når det gjelder å oppfordre til og praktisere mindre kjøttinntak som et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp, så er dette ikke noe sært påfunn fra bispedømmerådets side. Globalt slår FNs klimapanel fast at: «Ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk kost og kaste mindre mat kan de globale klimagassutslippene i jordbrukssektoren reduseres med opptil 8,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter per år.» (fakta-ark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanel del 3 i FNs klimapanels femte hovedrapport.)

Nasjonalt viser en analyse av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for Miljødirektoratet i 2017 at dersom forbruket av storfekjøtt blir kuttet med nærmere 40 prosent innen 2050 og forbruket av lam og svin går ned med 13 prosent, kan klimautslippene reduseres med 520.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Mindre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir desidert størst reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket. For samfunnet er det svært lønnsomt tiltak. Hvordan det slår ut for næringen som helhet er et annet spørsmål som det må jobbes videre med.

Vi tror alle parter er interessert i en opplyst og nyansert debatt om etikk og om hvilke tiltak som har mest positiv effekt og minst negative konsekvenser for livskvalitet, næring og samfunn. At vern av skaperverket vil være et viktig tema framover både for næring, kirke og samfunn er det ingen tvil om.

Neste artikkel

Frihandel er inga naturlov