Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstre, meldingen og oppgjøret

Som Venstrepolitiker på Stortinget har det vært forunderlig å lese Nationens ensidige kampanjejournalistikk mot Venstre den siste tiden, skriver Pål Farstad.

Det er pussig å observere hvordan andre partier forsøker å fremstille det vi faktisk har vedtatt som noe annet enn det det faktisk er, skriver Venstres Pål Farstad. Foto: Vidar Sandnes

Jeg forstår at Nationen har et partistandpunkt å forsvare, men det må likevel være mulig å kreve en viss etterrettelighet og nyanser i det som trykkes i en riksdekkende avis.

Siste i en lang rekke forsøk på å sverte Venstre er lederen 28. juni i Nationen. Der hevdes det at Venstre bryter med Stortingets jordbrukspolitikk. Det er de facto feil. Mange av flertallsmerknadene i innstillingen til jordbruksmeldingen er foreslått og utformet av Venstre. Jeg vet derfor godt hva som er Stortingets jordbrukspolitikk.

Når det gjelder inntektsmålet er jeg svært trygg på hvordan det er formulert. Jeg hadde en sentral rolle da det ble utformet, og vet også at markedsbalansen er en del av hvordan Stortinget formulerer dette målet. At andre partier forsøker å fremstille at Venstre har endret mening underveis synes jeg er trist og observere, og jeg må bare be de forsøke å huske tilbake til de posisjonene Venstre presenterte da vi jobbet med meldingen på Stortinget.

Jeg og Venstre har vært krystallklare på hvilke formuleringer vi ville skulle utgjøre Stortingets jordbrukspolitikk i hele dette arbeidet.

Venstres kupp er vanskelig å forstå, skriver politisk redaktør Kato Nykvist.

Det er også pussig å observere hvordan andre partier forsøker å fremstille det vi faktisk har vedtatt som noe annet enn det det faktisk er. Den uklarheten bidro til at det ble et brudd mellom staten og jordbruket i årets jordbruksforhandlinger. Det synes jeg og Venstre var beklagelig og vi oppfordret umiddelbart partene til igjen å finne sammen til forhandlingsbordet for å finne en løsning. Det ble dessverre ikke gjort.

Vår inngang i det som etter hvert ble samtaler på Stortinget om nytt jordbruksoppgjør var derfor at oppgjøret var noe som partene burde avgjøre og ikke detaljstyres fra Stortinget. Etter hvert som samtalene skred fram ble det klart at det var umulig for Venstre å legge til grunn de premissene som Sp, Ap, SV og KrF ville ha oss med på. Vi valgte derfor en løsning der vi la frem vårt primærstandpunkt med klare føringer for hvordan vi ønsket det endelige oppgjøret. Det forslaget fikk heldigvis flertall i Stortinget.

Nå er resultatet fra de endelige forhandlingene mellom partene klare, og det med et resultat som jeg og Venstre er godt fornøyd med. Det er en betydelig vekst og prioritering av små- og mellomstore bruk på Vestlandet, i fjellbygdene og i Nord-Norge. I tillegg er frukt og grøntproduksjon styrket.

«Når det gjelder inntektsmålet er jeg svært trygg på hvordan det er formulert.»

Annonse

At distriktsjordbruket nå prioriteres har vært helt sentralt for Venstre. At Nationen ikke klarer å se at dette er positivt for distriktsjordbruket og kanaliseringspolitikken og isteden fokuserer på de få store produsentene av melk og kjøtt som nå kommer relativt sett dårligere ut er Nationens sak, men i mine øyne svekker det Nationens troverdighet som en avis som taler distriktenes sak.

Når det gjelder forslaget fra den øvrige opposisjonen på Stortinget savner jeg at Nationen ettergår tallene i det de la fram og hvordan dette ville ha slått ut for jordbruket i Norge. Ja, rammen var høyere, men i den inngikk også 45 millioner kroner i høyere målpris enn det både jordbruket og staten ønsket. Det er «luftpenger» som kunne skapt problemer med økt overproduksjon av melk.

I innstillingen sier en samlet komité at vi ønsker å øke forbruket av melk, ikke redusere det. Dette er viktig på grunn av at eksporten av Jarlsberg reduseres fra 2020. En urealistisk prisøkning på melk vil ikke bidra til økt forbruk. I tillegg vil prisøkninger være best for de brukene med størst produksjon.

Videre savner jeg at Nationen ser nærmere på konsekvensene av en økt melke- og kjøttproduksjon på det sentrale Østlandet ville ha, spesielt for distrikts jordbruket. Mye av den økte rammen til opposisjonen ville bidra til økt kjøtt- og melkeproduksjon på det sentrale Østlandet. For Venstre har det i denne runden vært viktigst å ta vare på og bidra til gode og stabile rammebetingelser for distrikts jordbruket.

Jeg savner derfor et noe mer nyansert bilde av hvordan Nationen forsøker å fremstille Venstre sitt arbeid med jordbruksmeldingen og -oppgjøret 2017.

Med ønske om en god sommer, og en god og etterrettelig valgkamp!

Neste artikkel

Vår automatiserte fremtid