Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tørkesommeren og veien videre

Matsikkerheten er avhengig av at vi klarer å begrense klimaendringene. Men vi savner fortsatt utslippsreduksjoner som kan begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Tørke: 2018 var sommeren da plantene som fanger CO2 og gir mat til folk og dyr sluttet å vokse. Foto: Svein Egil Hatlevik

Utover i århundret må vi være forberedt på å mestre store endringer i klima og vær. Mye er usikkert, men det er liten tvil om at framtidas vær vil skape svært store utfordringer for matproduksjonen, både globalt og i Norge.

Varmere, våtere og villere? Kanskje det, men ikke varmere og våtere på samme tid. Vi ser variasjoner der været preges av lange våte eller tørre perioder. Fjoråret var ett eksempel med nok nedbør og god vekst, men høstregnet skapte store problemer for innhøstinga og avlingskvaliteten.

Bedre drenering og økte tilskudd til grøfting ble prioritert, en riktig prioritering i lys av flere våte høster. Erfaringene viser at det oftere er for mye enn for lite regn.

Sjokk-sommeren 2018 har ikke vært særlig vill eller våt i Sør-Norge. 2018 var sommeren da plantene som fanger CO2 og gir mat til folk og dyr sluttet å vokse. Sommeren 2018 viser oss de dramatiske konsekvensene av langvarig tørke. En utvetydig påminnelse om at landbruk er mer direkte utsatt for været enn andre næringer.

Ekstremt mye regn eller tørke kan altså forekomme i dagens klima, som variasjoner både mellom år og innen det enkelte året. Vi ser store problemer med å mestre de utfordringene dette skaper. Hvor godt forberedt er vi dersom slike værsituasjoner blir mer vanlig i framtida?

Det er mulig å gjøre jordbruket mer robust for både det våte og det tørre været.

Letingen etter kriseløsninger tyder på at årene med ekstreme tørke eller plagsomt mye regn kommer overraskende hver gang. Tør da vi gamble på at det blir 70 år til neste ekstreme tørkesommer, eller at neste regnvåte høst ikke kan komme allerede i 2019?

Annonse

Det er mulig å gjøre jordbruket mer robust for både det våte og det tørre været. Det er mulig å ha en forberedt meny av handlingsalternativer å gripe til når bildet av krisen avtegner seg.

Vi har betydelig kunnskap om hvilke utfordringer som må mestres i dagens klima, som også inkluderer ekstreme værvariasjoner. Mange tiltak kan gjøre jordbruket mindre utsatt for effekter av både tørt og vått vær, både i dag og i framtida.

Flere utredninger har belyst utfordringer, tilpasningsbehov og aktuelle tiltak for norsk landbruk i lys av klimaendringer og mer utfordrende værforhold, bl a NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016.

Tilpasning og utslippsreduksjoner må skje samtidig. Klimatilpasning av jord- og skogbruket har kommet i skyggen av behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Men det holder ikke med bare en tanke i hodet, begge utfordringer må løses – og helst med vinn-vinn løsninger. Det er mulig å redusere utslipp samtidig som produksjonen av mat og trevirke økes.

Tiltak må iverksettes raskt, men uten å neglisjere usikkerheten. Klimatilpasning i jordbruket innebærer planlegging og investering under betydelig usikkerhet. Investeringer bør ha effekt tidlig i tiltakets tekniske levetid. Forskning og virkemidler må bidra til at riktige tiltak blir iverksatt i rett tid.

Risiko knyttet til matsikkerhet er likevel mer alvorlig enn risiko for feilinvesteringer. Internasjonal forskning, FAO, IPCC med flere fremhever sterkt klimaendringers trussel mot global og regional matsikkerhet. Alvorlig og samtidig produksjonssvikt i flere av verdens kornkamre er et realistisk scenario. Store eksport- og importlands mulige responser forsterker risikobildet. Norge har ingen garanti for at mat kan kjøpes på samme måte ved alvorlig global produksjonssvikt som i normalsituasjoner.

Internasjonale forskergrupper har vurdert hvor utsatt det globale matsystemet er for samtidige ekstreme værhendelser i flere produksjonsregioner. Anbefalinger inkluderer å (a) etablere bedre risikoforståelse, (b) undersøke mulighetene for bedre koordinering av risikohåndtering på tvers av land, (c) forbedre de internasjonale matvaremarkeder, (d) styrke nasjonenes evne til å håndtere sjokk i markedene, og (e) tilpasse jordbruket til et klima i endring. Anbefalingene er tydelige og bør få oppmerksomhet også i Norge

Det ekstreme tørre og varme været sommeren 2018 skaper mange alvorlige problemer. På kort sikt dreier seg om å løse fórkrisen her og nå. Samtidig dreier det seg om å forstå hvilke utfordringer verdens matsikkerhet står foran i lys av klimaendringene. Matsikkerheten er et av flere fundamenter for Norges samfunnssikkerhet. Klimatilpasning i norsk jordbruk er viktig for landbruksnæringen, men viktigere for framtidig samfunnssikkerhet.

Neste artikkel

Er smittefaren i Norge for stor?