Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tørken er alvorlig

Bønder er selvstendig næringsdrivende, men de tar en stor risiko på vegne av 5,2 millioner nordmenn.

Dette bildet er fra slutten av mai, men tørken har vedvart flere steder på Østlandet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Tørke i jordbruket regnes ofte å begynne å bli alvorlig etter fire uker. Etter fem uker blir det mer kritisk. Så kommer krisen og katastrofen følger etter.

Temaet kan ikke utfyllende dekkes inn av noen få linjer her, men nå kan ordet katastrofe benyttes uten overdrivelse for mange som trenger å høste vinterfôret til dyra sine. Førsteslåtten ble betydelig under 50 prosent for mange, og graset har sluttet å gro og gulner på grunn av vannmangel.

For noen betyr det at det lille vinterfôret en fikk snart må fôres opp og en går tom for fôr. Etter hvert blir nødslakt en virkelighet. Selv de som har vanningsanlegg til grønnsaker og korn sliter, fordi vannbehovet er svært stort. Kunstig vanning over så lang tid tærer på de menneskelige krefter, og det koster kroner og kunstig vann gir ikke samme jevnhet i fukten på jordet som regn.

Dårlig spiring og ujevn spiring gir utfordringer med både avlingsnivået til høsten og kvaliteten. Flere har også stor gjeldsbelastning, og kostnadsnivået på mange innsatsfaktorer har økt mye siste få åra. De fleste får også inntektene sine på høsten etter at store investeringer er gjort i løpet av vinter og vår.

Produksjonen av såkorn rammes også nå. Våre naboland, der vi normalt kjøper såkorn ved mangel, er også rammet. Såkornlagre har vi ikke, heller ikke matvarelagre. Vi er en nasjon som lever fra hånd til munn. Advarsler har det ikke manglet på.

Det som bekymrer en mest, i tillegg til de enkelte menneskelige lidelser, er de store klimasvingningene. De indikerer problemer med vannbalansen i økosystemet. I Nord-Norge har det vært svært vått og kaldt i år.

Det er store behov for økonomiske garantier og støtteordninger langt utover den klimabetingede katastrofeordninger for jordbruket.

Annonse

Vi vet at store arealer internasjonalt er avskoget og det gir utfordringer i blant annet de store vindsystemene som også påvirker nedbørsbildet. I den sammenhengen er ikke jordkloden veldig stor og den kan påvirkes. Det heter at ”Da vi ble troløse mot himmelen, forrådte vi jorden.” Det ligger en evig visdom i de ordene. I gode tider glemmer vi Vår Skaper og i dårlige tider får Han skylda.

Tenker man praktisk førstehjelp så kan det være en mulighet for noen bønder å sende dyrene på utmarksbeiter. For dem som kan det, bør dette tiltaket tilstrebes. Eventuelle rovdyr bør staten raskt gi fellingsløyve på. Gjerding kan også løses ved for eksempel at skoleungdommer, med kompensasjon fra staten, stiller opp.

Det er ikke bare i utlandet nødhjelpen nå trengs. Sverige, Danmark – ja, Nord-Europa tørker. Produksjonen av blant annet melk rammes også. Mange kornbønder har allerede avskrevet kornhøsten. Noen arealer kan høstes som fôr til dyr som ett tiltak, og flere er i gang med det.

Å prate med naboprodusenten og diskutere tiltak er veldig fornuftig. Kontakt også dine lokale fagfolk på jord- og landbruk – der kan det sitte god kompetanse som kan bidra til gode innspill. Og legg ett visst press på lokale politikere, slik at de kan presse på videre.

Råd som ofte brukes når en kommer hardt ut å kjøre økonomisk er å forsøke å organisere gjelda si på best mulig måte i samråd med regnskapsføreren. Det er til ingens fordel om en bedrift går konkurs, da taper normalt alle kreditorer. Ved behov kan en god akkordløsning gi et handlingsrom som gjør at kreditorene får en del igjen.

At staten, i juni, tydelig nektet bønder å opprette fondsordninger til blant annet å investere i vanningsanlegg og til grøfting, er jo intet mindre enn en skandale som vitner om null innsikt i den nasjonale forvaltning av våre felles ressurser som vi er avhengige av og lever av.

En kunne forvente at både regjering og storting i en sådan stund satte seg sammen og raskt utformet en bærekraftig strategi, blottet for politiske kamper, for å hjelpe de som er rammet – ikke bare for bøndenes del, men for alle innbyggere i Norge. Jeg er ganske sikker på at de kommunale landbruksforvaltninger og Fylkesmannens landbruksavdelinger har gitt tydelige signaler for status på tørken i det ganske land inn til myndigheten i hovedstaden.

Det er store behov for økonomiske garantier og støtteordninger langt utover den klimabetingede katastrofeordninger for jordbruket som har et tak på 750.000 kroner per kulturgruppe og med en skyhøy egenandel på 30 prosent.

Noen bønder er midt i katastrofen og flere vil følge etter om det ikke kommer nok regn nå. Bønder er selvstendig næringsdrivende, men de tar en stor risiko på vegne av 5,2 millioner nordmenn. Nå står handlingen for tur også fra hovedstaden!

Neste artikkel

Om deling av gårdsbruk