Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tømmeret må settes i arbeid

Vår industrihistorie er for stolt og våre muligheter framover er for store til at vi skal bli en råvareeksportør.

Skogen er grunnlaget for en hel næringskjede hvor alt henger sammen med alt, skriver Hans-Christian Gabrielsen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Vi må foredle. Vi må industrialisere. Vi må sette tømmerstokken i arbeid. Da vil det bli flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i næringen.

Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå og høy omstillingsevne. Vi lever av hverandres arbeid, og utviklingen med en synkende andel av befolkningen i jobb, gir grunn til bekymring. Vi trenger flere bein å stå på framover.

Grønn vekst må gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Vi må få ny fart på industrialiseringen. Selv med svak kronekurs har den samlede eksporten falt med ti prosent de siste fem årene. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge er på svimlende 242 milliarder.

Det er et varsku at 1 av 3 tømmerstokker eksporteres ut av landet. Vi må legge til rette for økt foredling av naturressursene våre – som skog – og dermed oppnå økt industrialisering. Det kan gi økt verdiskaping og sysselsetting, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. Vi står overfor store muligheter. For LO er dette en situasjon som krever handling både fra næringen selv, skogeiere og myndighetene.

Skal vi lykkes må råvareeksporten snus til foredling og gjøre skog- og trenæringen til et strategisk satsingsområde.

Foredling gir vekst og arbeidsplasser. Skognæringen er en av få komplette verdikjeder i Norge, men vi utnytter i dag mindre enn halvparten av tilveksten skogene våre. Samtidig vet vi hvor mange ganger vi får igjen verdien av tømmerstokken ved å foredle den. Skogen har et potensial for verdiskapning på minst 180 milliarder kroner per år, mer enn en tredobling fra nivået i 2012 på 43 milliarder. Økt bruk av tre i bygg står for den største andelen av potensialet.

Skogen som ressurs er en viktig del av et fremtidsrettet og bærekraftig næringsliv, som vi har kompetanse og forutsetninger for å lykkes med. Men det krever helhetlig politikk med oppfølging av anbefalingene i Skog22. Utvalgets anbefalinger omfattet sentrale områder som samferdsel, skogdrift, forskning og innovasjon, kapital og eierskap, og byggebransjen.

Annonse

Mulighetene til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser innen skogsindustrien er til stede, men da er vi avhengig av å dra i samme retning. Skal vi lykkes må råvareeksporten snus til foredling og gjøre skog- og trenæringen til et strategisk satsingsområde. Da vil det bli flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.

For å få opp industrialiseringen i næringen er det særlig behov for kapital og langsiktig industrielt eierskap. Norske skogindustribedrifter opererer i markeder med store muligheter og hvor kravet til endringstakt og innovasjon er stor. Felles for mange av disse bedriftene er at de har godt kvalifisert arbeidskraft, men mangler kapital til videre satsing. Norsk skogbruk er avhengig av innenlands foredling og verdiskaping. Kapital som virkemiddel må innrettes mot dette.

Gjennom pensjonsfondet har Norge investert til sammen 22,2 milliarder kroner i svensk og finsk skogsindustri. I Norge har staten, gjennom Investinor, investert langt fra de 500 millionene som var tiltenkt næringen. Samtidig uttaler Investinor at det er begrenset med privat kapital som vil investere i skogens råstoff. Dette er et tydelig varsel om at samarbeidet mellom skognæringen, og industrien og kapitalmiljøene har mye å gå på før vi får til industrialiseringen og sysselsettingen som er nødvendig for framtiden.

Skogen er grunnlaget for en hel næringskjede hvor alt henger sammen med alt. For å realisere målsetningen om skogen som fornybart grønt gull og som utgangspunkt for framtidsrettede og sikre arbeidsplasser må det satses på nasjonalt nivå. En nasjonal dugnad mellom myndigheter og næring hvor forskning, utvikling, styrking av hele næringens konkurransekraft er avgjørende betydning for framtidig skogbasert norsk industri. Dette vil kreve vilje til satsing og innsats fra alle involverte parter, men er nødvendig for å hindre at Norge blir en ren eksportør av virke hvor verdiskapningen sendes ut med tømmeret.

I januar 2015 leverte Skog 22-utvalget sin rapport til regjeringen. Siden har det kommet 3 statsbudsjett, skogmeldingen, bioøkonomistrategien, ny regjeringsplattform og statsrådskifte. Resultatet så langt er en positiv økning på skogsbilveier, tømmerkaier og biodrivstoff som lyspunktene. De fagre lovnadene fra valgkampen og regjeringserklæringen er plassert i skuffen. Det er opp til oss som mener skogen bør ta en større plass i vår økonomi å dytte regjeringen i en mer handlekraftig retning.

Neste artikkel

Statsbudsjett, klimatiltak og storfekjøttproduksjon