Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeskritt for pelsdyrene

Det er besluttet av regjeringen at pelsdyrnæringen skal legges ned. Venstre og dyrevernaktivister ser det som en stor seier at en hel næring, med mange Cruella De Ville-er, endelig er beseiret.

Flytter problemer: Målrettet norsk avl reduserer adferdsproblemer hos dyr. Forbud flytter problemene ut, skriver kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase

Men jeg setter spørsmålstegn ved om deres engasjement egentlig gagner dyrevelferden på lang sikt. Norge vasker hendene sine rene og kan si «vi er snille», men svikter dyr som blir født i fremtiden. Norge mister nå sin mulighet til å påvirke dyrevelferden for pelsdyr globalt og muligheten til å være et foregangsland for bedre dyrevelferd innen pelsdyrhold.

Et av hovedargumentene til motstanderne mot næringen er mangelen på domestisering. De sier vi må tenke på at pelsdyr kun har vært odlet i ca 100 år, i motsetning til andre husdyrarter som har vært domestisert i flere tusen år. Dette argumentet er misvisende.

Om vi ser på prosessen fra å være vill til å bli domestisert (feralisering), ser vi at dyr som svin og fjørfe som lever i semi-naturlige habitater fortsatt har flere «ville» atferder i sitt atferdsrepertoar. Så atferd forandrer seg ikke hos en art på grunn av at vi har holdt dem som husdyr i flere generasjoner, men gjennom seleksjon for bestemte egenskaper gjort over generasjoner.

Les også: Pelsdyralslaget: – Siste ord er ikke sagt

Det er egenskapene og atferden som prioriteres i avlsarbeidet, den genetiske seleksjonen som bestemmer hvilke egenskaper som endres og forbedres.

Domestisering av hund er et eksempel der seleksjon har vært rettet mot spesifikke egenskaper, som f. eks. samarbeidsvillighet. Derfor er hunder unike i sin evne til å søke kontakt med mennesker. Domestiseringsprosessen for produksjonsdyr har forandret seg totalt siden midten av forrige århundre.

Les også: Jærrådet ber regjeringa gjera om pelsdyr-vedtak

Der det før var ekstensivt husdyrhold, er det nå intensiv husdyrhold, der dyrene lever i moderne oppstallingsmiljø. Dagens husdyr blir selektert for størrelse, tilvekst, kjøtt, egg og melk.

Dagens domestisering, og tilpasning til miljøet sitt, er derfor på en måte ny for alle husdyr og ikke bare pelsdyr. Det er her vi må tenke nytt og selektere for sosiale og tilpasningsdyktige dyr. Et husdyr skal mestre sitt miljø og tilværelse i menneskers samfunn.

Regjeringen vil legge ned pelsdyrnæringen før den virkelig har fått sjansen. Den politiske debatten og aktivistene har skapt en usikkerhet som har kneblet hele næringen, for å så anklage den for å ikke gjøre nok. Ingen næringer er kreative når den mobbes og stigmatiseres.

Norges dyrevelferdslov er avhengig av tverrfaglig kunnskap, som avl, etologi, ernæring og husdyrmiljø samt veterinærer. Hva er vitsen med forskning og husdyrvitenskap når politikere heller hører på ekstremister enn fagfolk?

Norge eksporterer storfe- og svinegener, fordi vi før alle andre la vekt på dyrevelferd.

Annonse

Les også: Veterinær ber om levelege vilkår for pelsdyrbønder

Et annet viktig fagområde som også har fokus på dyrevelferden er etologi, som er vitenskapen rundt dyrenes atferd, dyrs fysiologiske og emosjonelle egenskaper og hva som trengs for at et dyr skal leve et liv som kjennes naturlig for dyret.

Mange tviler i dag på at pelsdyr får utøvd naturlig atferd. Oppstallingsmiljøene er som hos mange andre husdyr langt fra optimalt. Det er et argument som selvfølgelig ikke skal rettferdiggjøre dårlig velferd, men det viser at velferdsutfordringene er vanlige i all moderne husdyrproduksjon.

Les også: Brev til Erna fra en skuffa pelsdyrbonde

Motstandere sier at pelsdyr viser stereotyp adferd (unormal adferd), og bruker dette som bevis på at pelsdyr ikke kan trives som andre husdyr. Alle dyr som holdes i fattige miljø, kan utvikle slik stereotyp atferd. Det er beregnet at 85 millioner dyr verden over i fangenskap har stereotyp atferd, dvs. at problemet er stort også i andre husdyrarter.

Svaret ligger i å endre miljøet og å gjøre seleksjon av dyr som er sosiale og tolerante ovenfor artsfrender og mennesker. Dette gjelder alle husdyrarter.

Det blir derfor feil å legge ned en hel næring i det vi er i ferd med å kunne gjøre endringer som gjør en forskjell. Vi har aldri hatt mer kunnskap og bedre verktøy til å få dette til. Norge eksporterer i dag storfe- og svinegener til hele verden, fordi vi før alle andre la vekt på dyrevelferdsegenskaper som godt lynne og fravær av fødselsvansker. Vi kan også bidra på samme måte innen pelsdyrnæringen.

Les også: Gryande opprør mot pelsdyravvikling i Høgre

Tenk om «nyt Norge»-merket på pels kunne betydd at pelsen kommer fra dyr som er trygge på hverandre og menneskene som har fostret dem, som har levd rike liv med økt frihet på grunn av riktig seleksjon.

Globalt vil det alltid være en pelsdyrnæring. Kanskje er naturlige produkter noe som kan være med på å redusere miljøproblemene fra plastplagg i fleece? Jeg forsvarer ikke pelsdyrnæringen, men jeg mener at vi ikke må glemme dyrevelferden til verdens pelsdyr, og vi må bruke Norges kompetanse. La Norge fortsette med å være et land som går i front for godt husdyrhold.

Neste artikkel

Konkurrentane kuttar buregg - Coop kontrar med egg frå utegåande høner