Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stem på trygg mat i dag

Hva du putter i stemmeurna når du drar til valglokalet i dag, kan få avgjørende betydning for hva du finner på matfatet de neste fire åra.

Et skifte: Vi trenger en ny landbrukspolitikk etter valget. En politikk som tar vare på og videreutvikler norsk landbruk og verdiene næringa produserer, skriver Lars Petter Bartnes.Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det har vært en lang valgkamp, der personer har fått større plass enn politikk. Til tross for at mat er en ekstremt viktig del av hverdagen vår, har ikke landbrukspolitikken fått så stor plass i valgkampen som jeg syns den fortjener. Det har rett og slett vært lite valgflesk for oss som er opptatt av matproduksjon. Riktignok har det vært noen diskusjoner om svingninger i produksjonen, svingninger som i stor grad skyldes andre ting enn politiske endringer.

Dessverre har få snakket om de lange linjene i politikken eller hvilke verdier norsk landbruk skaper. Jeg tror det handler om to ting: at velgerne ikke er klar over hvor mye politikk som ligger til grunn for matproduksjonen vår, eller hvor store de politiske skillelinjene i landbrukspolitikken er. Men når vi i morgen får vite hvilket politisk flertall vi kommer til å ha de neste fire årene, har det mye å si for landbruket og matproduksjonen i Norge.

Mer frislipp og flere omkamper, var lovnaden fra landbruksminister Jon Georg Dale til norsk landbruk i Nationen på fredag, hvis Frp får lov til å fortsette i regjering. For meg framstår det som en trussel mot måten vi produserer mat på i Norge i dag. Når vi går til stemmeurnene i dag, er det viktig å huske på at det meste i norsk landbruk handler om politiske valg og prioriteringer. Det har faktisk noe å si hva vi stemmer.

Vi har alle opplevd gode og dårlige avlinger som svinger som følge av vær og klima, men hva vi produserer og hvor og hvordan vi gjør det avhenger av dem som legger de politiske føringene. Matproduksjon krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Det er like viktig for oss som lever av å lage maten, som det er for dem som skal spise den. Frislipp er ikke løsninga.

• Les også: Listhaug-grepet som gav millionsprik i tilskot

For frislipp gir ikke frihet til bonden. Det gir mindre forutsigbarhet, mindre sikkerhet og mindre rom til å utvikle driften. Det er grunn til å tro på landbruksministeren når han igjen lover mer liberalisering av landbruket, dersom han får fire nye år i landbruksdepartementet.

Dette er mer enn valgflesk. For gjennom fire år med ei blåblå regjering har mange av de viktigste virkemidlene i landbrukspolitikken blitt utfordra. Eiendomsregelverket som sikrer at landbrukseiendommer blir eid og drevet av bonden, er uthula. Markedsordningene som sikrer bonden forutsigbarhet ved at han eller hun får levert råvaren sin til en tilnærmet lik pris i hele landet, er flere ganger forsøkt svekka. Importvernet skal utjevne kostnadsforskjellene mellom egen matproduksjon og produksjonen i de store eksportlandene.

Denne våren ga regjeringa bort norske markedsandeler og svekka verdiskapinga i vår nasjonale matindustri, ved at EU fikk større tilgang til å eksportere varer til Norge. Det har også blitt gjennomført endringer som gjør det lettere å drive store enn små gårder, både gjennom at store gårdsbruk har fått større overføringer på bekostning av de små og at grensene for hvor mye en enkelt gård kan produsere, har blitt økt.

Og det er jo underlig at landbruket har vært snakket så lite om i en valgkamp der arbeidsliv, distriktspolitikk og velferd har vært høyt oppe i debattene. Landbruket er ei næring som sysselsetter over 90.000 mennesker og skaper enorme verdier i hele landet.

Det har rett og slett vært lite valgflesk for oss som er opptatt av matproduksjon.

Annonse

Vi skaper også verdier som ikke kan måles i kroner og øre, som verdien av å kunne spise trygg kvalitetsmat, verdien av å holde landskapet åpent, verdien av levende bygder og verdien av å omskape gras og plantevekster til mat. Dette er verdier som har vært under sterkt politisk press de fire siste årene, og som ikke tåler fire nye år med frislipp og omkamper.

Vi trenger en ny landbrukspolitikk etter valget. En landbrukspolitikk som tar vare på og videreutvikler norsk landbruk og de verdiene næringa produserer. Vi må sikre at vi også i framtida kan produsere trygg mat med dyre- og plantehelse i verdenstoppen.

• Les også: Raudgrøn strid om å gjeninnføre tak på tilskot

Markedene må sikres gjennom et importvern som ivaretar landbrukets konkurranseevne med norsk kostnadsnivå. Handlingsrommet må utnyttes. Vi må unngå nye innrømmelser i internasjonale handelsavtaler. Både forbruker, industri og bonde trenger bedre balanse og maktfordeling i verdikjeden for mat.

Jeg skal ikke si hva du bør stemme når du går til valglokalet i dag. Men det jeg håper er at du tillegger landbrukspolitikken vekt i det valget som skal tas. Det er nemlig ikke likegyldig for maten din hvem som bestemmer her i landet. Skal vi ha et landbruk som bidrar til levende bygder? Skal vi ha et landbruk i hele landet, eller skal vi prioritere de gårdene som ligger i sentrale strøk?

Skal vi produsere mat på små, mellomstore og store gårdsbruk, eller skal vi ha bare store gårder? Skal vi produsere trygg mat av høy kvalitet, eller skal vi produsere maten med lavest mulig kostnad? Skal vi ha et rikt utvalg av norske produkter i butikken, eller skal vi kunne kjøpe maten billigst mulig? Skal vi produsere mer av den maten vi har forutsetning for å produsere selv i Norge, eller skal vi åpne opp for økt import fra utlandet?

• Les også kronikken Distriktene er ikke bakevja, men framtida

Mange av partiene som stiller til valg, har en god landbrukspolitikk som bygger opp og videreutvikler verdiene i norsk landbruk. Vi har mange muligheter til å gjøre gode valg for maten som skal produseres i framtida. I dag gjelder det å benytte sjansen.

Neste artikkel

"Jeg reagerer på selskapenes behandling av bøndene"