Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsministerens julekort

Det er et stort paradoks at driften ved Steinvikholm slott neste år risikerer å bli redusert som følge av regjeringens nedskjæringer, og at den samme regjeringen velger å sende et skrytebilde til resten av verden med dette motivet.

Steinvikholm slott havnet på julekortet til statsminister Erna Solberg. Slottet blir vedlikeholdt av organisasjoner som har fått kutt over statsbudsjettet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hvert år sender statsministeren ut et julekort til statsledere over hele verden med et norsk motiv. I år er julekortet prydet med et bilde av Steinvikholm slott, omkranset av nordlys og i nydelige farger. Med dette satte hun, sikkert ikke bevisst, et viktig tema på dagsorden: kutt i støtten til Fortidsminneforeningen og andre frivillige organisasjoner som tar vare på kulturarven.

Fortidsminneforeningen er medlem i Norges kulturvernforbund. Vi har 24 medlemsorganisasjoner med rundt 2000 lokallag og 230 000 frivillige. Fortidsminneforeningen har tatt vare på kulturarven i over 170 år. Blant eiendommene de forvalter finner man nasjonalskatter som stavkirker, kloster, fyrstasjoner og slott – skatter som Norge er stolte av, men ikke villige til å betale for.

Det var ikke bare Fortidsminneforeningen som opplevde nedskjæringer i det foreslåtte statsbudsjettet for 2018. Det var kutt i støtten til en rekke tilsvarende organisasjoner, som også tar ansvar for vedlikehold og bruk av landets kulturminner, og for videreføring og formidling av kunnskap, historie og tradisjoner.

Organisasjoner som sørger for vedlikehold av fyrtårn, for at vi har en levende kystkultur og for at vi fremdeles kan produsere bunader her til lands. Organisasjoner som sørger for aktive lokalsamfunn der kulturarven skaper egenart og identitet, og som mobiliserer sine medlemmer til å bidra med 6 millioner dugnadstimer i året, eller 1,5 milliarder kroner i verdiskaping!

Takk skal dere ha, sier regjeringen. Vi har god nytte av den frivillige innsatsen – men vi er ikke interessert i å betale for den.

For selv om innsatsen er gratis og entusiasmen er stor, så koster det noe å legge til rette for arbeidet. Det koster å holde kurs. Det koster å koordinere innsatsen. Det koster å holde ting ved like. Og det koster å holde disse kulturminnene åpne og tilgjengelige for turister og andre besøkende.

Driftsstøtte til organisasjonene er en god investering for myndighetene. For hver krone som legges i potten, får de ti kroner igjen i frivillig innsats. Det sier seg selv at det er god samfunnsøkonomi å la frivillige ta seg av vedlikeholdet av våre viktige kulturminner.

Likevel er det kun et fåtall av organisasjonene som har driftsstøtte i dag. I tillegg foreslås det kutt, både for disse organisasjonene og for feltet som helhet.

Kutt i tilskuddene til organisasjonene. Kutt til Studieforbundet og kursvirksomheten som bidrar til videreføring av tradisjonshåndverk, noe som i seg selv er et premiss for at kulturminnene kan settes i stand. Kutt til Kulturminnefondet på Røros, som forvalter tilskudd til kulturminner i privat eie. Kutt i den ubyråkratiske ordningen for kompensasjon av kulturvernets momsinnbetalinger. Kutt over hele linja – til tross for en økende interesse for kulturarv og fokus på bærekraftig utvikling.

For hver krone som legges i potten, får de ti kroner igjen i frivillig innsats.

Annonse

Til tross for at myndighetene på samme tid legger mer penger på bordet for å satse på kulturbasert turisme, og til tross for at det i 2018 er vedtatt et Europeisk kulturarvår som Norge har forpliktet seg til å markere.

Dersom myndighetene ønsker å profittere på kulturarven vår i reiselivssatsingen, ved å lokke turister med stavkirker, norsk mat og drikke og norske håndverksprodukter, så er det en pussig tilnærming å stikke kjepper i hjulene for den frivillige innsatsen.

Dette vitner om en manglende forståelse for det helhetlige bildet, der kulturvernorganisasjonenes frivillige innsats bidrar til både sysselsetting og verdiskaping. Turistnæringen som vokser for hvert år er helt avhengig av at de norske kulturminnene blir ivaretatt og vist frem på en ordentlig måte.

Norge er et vakkert land hvor samspillet mellom natur og kulturminner lokker til seg nysgjerrige turister fra hele verden. Vi håper at Ernas julekort faller i smak, og at statsledere verden rundt lar seg begeistre av hva Norge har å by på. Selv kjøper jeg gjerne opplevelser knyttet til kulturarven i julegave til familie og venner.

En historisk togreise gjennom Nordmarka, en overnattingshelg på en av våre vakre fyrstasjoner, strikke- eller vevkurs hos Norges Husflidslag eller båttur med vakre Børøysund. Dette betaler jeg gladelig for, for her går pengene tilbake til organisasjonene som sikrer vedlikehold og drift.

Det er et stort paradoks at driften ved Steinvikholm slott neste år risikerer å bli redusert som følge av regjeringens nedskjæringer, og at den samme regjeringen velger å sende et skrytebilde til resten av verden med dette motivet

Heldigvis er ikke regjeringens kutt synlig på bildet – det bør det heller ikke være i statsbudsjettet!

Neste artikkel

WTO må ut av landbruket