Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever at statsministeren tar rovdyrgrep

Vi krever at statsministeren tar grep i rovviltpolitikken!

Uholdbart: Anne Delphin i Naturbruksalliansen vil ha Erna på banen. Foto: Ole E. Elsrud/Colourbox

Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene. 169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tiden er inne for å innse at forvaltningen av de store rovdyra i Norge er feilslått. Nå må statsministeren ta grep!

Stortinget har ved en rekke anledninger hatt rovviltpolitikken til behandling og gitt klare føringer for hvordan de store rovdyra skal forvaltes. De følges ikke opp av Regjeringen i praktisk forvaltning. Vi vil gå igjennom de 5 viktigste «pilarene» i norsk rovviltforvaltning, og belyse hvorfor vi mener forvaltningen er feilslått:

Pilar nr 1: Den todelte målsettingen

Den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen er vedtatt av Stortinget flere ganger. Den innebærer at det skal sikres en bærekraftig forvaltning av rovdyra, samtidig som hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ivaretas. De senere åra har vi sett en dreining i forvaltningen som i stadig større grad går i favør av de store rovdyra, på bekostning av hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og bygdesamfunn. Flere av rovdyrbestandene er langt større i dag enn da hovedtrekkene i rovviltpolitikken ble utformet på 1990 og 2000- tallet. Balansen mellom rovdyr og andre hensyn er i dag forskjøvet langt utenfor det målbildet Stortinget har tegnet opp.

Pilar nr 2: Geografisk differensiert forvaltning

Siden begynnelsen på 2000- tallet har landet vært delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. Dette skulle gjøre det lettere å nå bestandsmålene samtidig som det skulle skape forutsigbarhet for beitenæringene.

I dag ser vi i stedet at forvaltningssonene utvikles i retning av rovdyrreservat der rovviltet er totalfredet. Beskyttelsen av beitenæringene i de beiteprioriterte områdene legges det langt mindre vekt på. Utøvere i beiteprioriterte områder legger nå ned livsverket sitt som følge av rovdyrbelastningen. Dette understreker med all tydelighet at den geografisk differensierte forvaltningsmodellen ikke praktiseres slik Stortinget har forutsatt.

Pilar nr 3: Bestandsmål vedtatt av Stortinget

Annonse

En sterkt medvirkende årsak til den skjerpede konflikten rundt rovviltforvaltningen er at den norske delen av ulvebestanden vokser kraftig og ligger langt over det vedtatte bestandsmålet. Den direkte årsaken til de store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var at regjeringen til tross for dette, trakk tilbake kvoten for lisensfelling av ulv som var vedtatt av rovviltnemdene. Det er avgjørende for troverdigheten og tilliten til rovviltforvaltningen at bestandsmålene som er vedtatt av Stortinget ikke blir overskredet.

Etter at Stortinget behandlet spørsmålet om felling av ulv våren 2017, er det nå et faglig og politisk skjønn som avgjør når terskelen for å tillate felling er nådd. Å henvise til manglende grunnlag i Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å avslå lisensjakt i ulvesonen er ikke lenger en holdbar begrunnelse!

Pilar nr 4: Regional forvaltning

I rovviltforliket fra 2011 ble det slått fast som mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skulle styrkes. Allikevel ser vi at de regionalt oppnevnte rovviltnemdene i realiteten har et minimalt handlingsrom og en svært krevende arbeidssituasjon. Nemdene blir ofte overprøvd av departementet. Rovviltnemdenes mulighet til å påvirke rovviltbelastningen utfra et regionalt ståsted er minimal.

Våre organisasjoner mener at målsettingen om å styrke den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen ikke følges opp i praksis.

Pilar nr 5: Konfliktdemping

Det har i en årrekke blitt brukt betydelige ressurser over statsbudsjettet til konfliktdemping i forbindelse med rovdyrproblemene. Konfliktdemping var en av de viktigste målsettingene med rovviltforliket i 2011. Allikevel ser vi at konfliktnivået knyttet til rovdyrpolitikken er høyere enn noensinne. De store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var et tydelig signal om at det er stor motstand mot myndighetenes rovviltpolitikk i befolkningen. Konfliktnivået er ytterligere økt etter dette.

Det er begrenset hvor langt man kan nå med konfliktdempende tiltak når de underliggende problemene ikke blir løst. Bare en rovviltpolitikk som i større grad tar utfordringene til lokalbefolkning og næringsdrivende på alvor vil være reelt konfliktdempende i denne saken.

I høst skal regjeringen ta stilling til spørsmålet om lisensfelling av ulv kommende vinter. Rovviltnemdene har vedtatt felling av tre familiegrupper innenfor ulvesonen, og klagene på vedtaket ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet. Dersom det ikke vedtas lisensfelling i ulvesonen denne vinteren, vil det oppfattes av mange som en endelig bekreftelse på at ulvesonen skal fungere som et ulvereservat. Dette vil vekke kraftige reaksjoner. Nye fakkeltog kan bli resultatet.

Våre organisasjoner mener det er nødvendig med en uavhengig gjennomgang for å se nærmere på hvordan den vedtatte politikken på rovviltområdet har blitt gjennomført i praktisk forvaltning, og i hvilken grad Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp. Vi ber om at det iverksettes en slik evaluering.

Som landets statsminister ber vi om at du nå tar grep og sikrer at Stortingets vilje gjennomføres i praksis! Dette innebærer at hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og lokalmiljø må vektlegges langt sterkere i forvaltningen av de store rovdyra enn det som gjøres i dag!

Neste artikkel

KrF – faneberar for nestekjærleik og forvaltaransvar