Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skatten som svekker jobbskaping

Når jobbskaping er politikernes prioritet nummer én, hvorfor fortsetter vi da å skattlegge arbeidende kapital som skaper nye jobber?

Ellen Mustad
NHO
Arnstein Tveito
Norges Bondelag
Jarle Hammerstad
Virke
Thomas Saxegård
Norges Rederiforbund
Andreas Strandskog
Bedriftsforbundet
Benthe Løvenskiold
Norskog
Publisert: 07.06.17 00:01

Når investeringene i norske bedrifter på fastlandet er de laveste siden 90-tallet, hvorfor fortsetter vi da å straffe det som gir nye jobber? Norge er det eneste vestlige land som har valgt en formuesbeskatning av arbeidende kapital som rammer selv de minste bedrifter.

11 næringsorganisasjoner i Alliansen for privat, norsk eierskap, har stilt dette spørsmålet til partiene denne våren. Regjeringen vil skape flere jobber i privat næringsliv som kan finansiere økte offentlige utgifter. Den fremmer derfor forslag om skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper. Det er vel og bra, men hvorfor opprettholder vi samtidig en særnorsk formuesbeskatning av disse investeringene?

Hvert år går rundt ti prosent av alle private arbeidsplasser tapt. I løpet av et tiår tilsvarer det et jobbtap like stort som alle arbeidsplasser i dag. Lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet kan ikke tas for gitt, men må sikres gjennom nyskaping og omstilling. Skal vi sikre økonomisk vekst og ikke vekst i arbeidsledigheten, må derfor grunnlaget for privat verdiskaping i Norge være god og internasjonalt konkurransedyktig.

Vi har rundt 2000 viktige store bedrifter med over 100 ansatte i Norge. Men bredden av norsk næringsliv, om lag 99 prosent av alle bedrifter, er mindre enn dette. Ni av ti har under 20 ansatte. For de fleste av landets små og mellomstore bedrifter er tilgangen til internasjonal egenkapital begrenset eller ikke-eksisterende. Det er norsk kapital som finansierer oppstarten og veksten til de aller fleste av disse. Det har derfor konsekvenser når norskeide bedrifter, uavhengig av deres resultat, må tappes for kapital for å dekke eiernes formuesskatt på investeringene i bedriften.

I 2017 må over 300.000 personer betale formuesskatt som følge av at de har investert i norskeide arbeidsplasser. Over 90 prosent av disse har netto likningsformue under 10 millioner kroner. Det er nødvendig å finne en balanse i skattesystemet mellom behovet for inntekter til staten, fordelingshensyn og insentiver til arbeid og investeringer. Nesten ingen andre land har formuesskatt. De som har det, unntar i det vesentligste den arbeidende kapitalen.

Skatten må fjernes

«Vi mener det haster å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.»

Vi er det OECD-land som har valgt en formuesbeskatning av arbeidende kapital som rammer selv de minste bedrifter. Det har konsekvenser for norske investeringer. Scheel-utvalget viste at effektiv marginalskatt på avkastning av bankinnskudd med dagens rente og inflasjon er nærmere 200 prosent, på grunn av formuesskatten. Vi ønsker at sparing og investeringer skal settes i større aktivitet enn på en bankkonto. Men også for andre investeringsobjekter med høy verdsettelse vil effektiv skatt bli svært høy med dagens rentenivå. Det lønner seg mer å forbruke eller å spare i boliger og fritidsboliger enn å investere i næringsvirksomhet. At noen går til valg på å øke formuesskattesatsen er ikke så lett å fatte.

Det har heller ikke skjedd noen betydelig reduksjon i den skatten norske bedriftseiere personlig betaler de seneste årene, slik noen hevder. Formuesskatten som betales på arbeidende kapital har i denne stortingsperioden kun blitt redusert med tre prosent, når vi ser på de faktiske skatteregningene. Den var samlet 6,9 milliarder kroner i 2013 og utgjør 6,7 milliarder kroner nå. Verdsettelsen av næringseiendommer har dessuten økt fra 40 prosent av beregningsgrunnlaget i 2009 til 80 prosent i 2016. Samtidig har de underliggende verdiene økt i disse årene, mye drevet av lav realrente.

Men reduksjonen i skattesatsen kan ikke ses isolert, og samlet har dette ført til at det ikke har vært noen reell lettelse av betydning i formuesskatten på arbeidende kapital. Debatten om formuesskatten må baseres på at formuesskatt på arbeidende kapital effektivt sett knapt har blitt endret i denne stortingsperioden. På toppen kommer dessuten en skjerpet utbytteskatt. Det har skjedd i takt med en nødvendig reduksjon i selskapsskattesatsen, men det er like fullt en økning i skatten på utbytter og gevinster.

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bedrifter med en million ansatte, spredd landet rundt, i primærnæringene, industrien og tjenestesektoren. Vi mener det haster å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at rammevilkår for privat verdiskaping, jobbskaping og omstilling av økonomien kan bedres. Det vil styrke og trygge vårt grunnlag for velstand og velferd.



Annonse