Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sentrum og periferi i USA-imperiet

USA er et forsvarspolitisk imperium og det eneste globalt. Det uttrykkes klart blant annet ved at USA har mellom 700 og 800 fremmede militære baser rundt omkring i verden, skriver Noralv Veggeland.

USA og Nato: USAs president Donald Trump besøkte forrige uke Natos hovedkvarter, her med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (midten) og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix

Russland har til sammenligning to baser utenfor det tidligere Sovjet territoriet, og det er i Syria. Russland presser for tiden Hviterussland om opprettelse av en militærbase der, men møter motstand fra presidenten, Aleksandr Lukasjenko, som ikke ønsker ytterligere avhengighet til Russland for landet.

Land i Vesten burde kanskje tenke i samme baner i forhold til USA. Hva betyr det for Norge som med sin regjering tilpasser sitt forsvar til USA/Nato, og lar blant annet en amerikansk styrke etablere seg i Trøndelag mens heimevern og hær svekkes? Men hva binder et imperium sammen? Det er sentrum-periferi, makt-avmakt og tillit-mistillit.

The Guardian melder 10. mai at USAs president Donald Trump har fjernet James Comey som sjef for FBI, begrunnet i hans arbeid med spørsmålet om forbindelse mellom Trump-kampanjen og Russland i valgkampen. Det har skapt spekulasjoner om uavhengigheten og nøytraliteten til det sentrale maktpolitiske organet FBI. Skulle en forbindelse påvises, frykter Trump to forhold. Det kan ramme ære og riksrettslige forhold. Det kan ramme tilliten til Trump-eliten i forhold til andre lojale land i USA/Nato-imperiet. Dette vet Trump.

Et imperium av USA-type baserer seg i stor grad på tillit mellom den politisk-militære makteliten i Sentrum (Pentagon og Washington) og de tilsvarende elitene i Periferien, i Nato-land som Norge og andre. Denne makt- og tillitsrelasjonen er avgjørende for integrering og utvikling av våpensystemer, baser, utstasjonering av soldater og krav om gjensidig støtte i konflikter, i Natos artikkel 5. Et imperium er et sentrum-periferi-system. Derfor var det viktig for Trump å fjerne James Comey.

Tillitsbrudd med periferilandene, som Trump langt på vei i seg selv representerer, kunne bli skjebnesvanger. Russland er ikke noe imperium i vår forstand. Kreml mangler tillit i sine periferiland innenfor deres interessesfære. De har Assad-regimes tillit i Syria. I Hviterussland. De forsøker å bygge seg opp med Tyrkia? Ukraina mistet de.

Likevel, Russland forsøker uten tvil å bygge seg opp som et euroasiatisk imperium. Autokraten Putin forsøker, som USA gjorde og gjør i Europa og Afrika, i Irak og Afghanistan, å etablere Russland som stormakt i sentrum av et slikt euroasiatisk imperium. Altså bygge et senstrum-periferi-system som grunnlag for imperial makt. Men tilliten mangler i periferien. Han kan ikke lykkes.

Når Russland nå støtter Assad militært i Syria må det mer ses i lys av at de har to militærbaser der fra mange år tilbake. Tilsvarende årsak hadde annekteringen av Krim-halvøya, med sin russiske svartehavsflåte lokalisert der. Også USA beskytter sine mange militære baser i periferien – «når det er nødvendig for sentrum å bevare for ro og orden». Et kjent eksempel er intervensjonen i Panama for noen små år tilbake i kjølvannet av politisk uro. Det var et land med nettopp US militære baser.

«Det er et uttalt mål for vår høyreregjering at forsvarspolitikken skal integrere oss tetter til USA gjennom Nato.»

Annonse

For tiden er USA involvert i konfliktfylte Filippinene og i Jemen med sine militærbaser. Det er altså liten grunn for Vesten til å demonisere Russland, som i denne sammenheng bare følger i USAs fotspor.

USAs nasjonalbudsjett var i 2015 på samlet 1,11 tusen milliarder dollar. Av dette ble hele 54 % brukt på forsvaret og utvikling av nye våpen, inkludert rakettsystemer og oppdatering av atomvåpen og militære baser. Konkret brukte USA 598,5 milliarder dollar til militære formål og globale strategier, og ligger selvfølgelig suverent på topp i denne sammenhengen i verden. Nå har Trump økt forsvarsbudsjettet ytterligere med mer enn 10 prosent.

Richard Moser, en velkjent amerikansk politisk kommentator, viser til at USA som sentrumsmakt i sitt imperium fører krig eller er forberedt på krig verden over. USAs militære baser er et uttrykk for dette. I dette sentrum-periferi-systemet av imperiale interesser er det den nye norske framtidsplanen for norsk forsvar kan og må ses og forklares. Betegnende er planen benevnt «Kampkraft og bærekraft» (Prop. 151 S).

Det er et uttalt mål for vår høyreregjering at forsvarspolitikken skal integrere oss tetter til USA gjennom Nato enn hva vi allerede er. Vi satser på gjensidig hjelp og norske bidrag i såkalte utenlandsoppdrag og trapper ned heimevernet og hæren. Disse oppdragene blir naturligvis definert av sentrum, av USA, og våre våpensystemer blir tilpasset «out of area»-ideologien. Med USAs mer enn 700 militære baser globalt sett kan det bli mange utenlandsoppdrag i regi av Nato, med våre F 35-jagerfly og spesialsoldater som innsatsfaktor – hvis da ikke USA ved Trump mister sin tillit i periferien?

Dessuten har også Norge sin politiske opposisjon i forhold til regjeringen og til USAs sentrum–periferi-regime. Denne opposisjonen representerer den nasjonale periferien mot det politisk/militære sentrum i Oslo. Ting kan skje.

Neste artikkel

Jordvern må løna seg