Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Samfunnsansvar, Glommen?

Alle som er opptatt av norsk skogbruk og norsk skogindustri er godt kjent med utfordringene for Norske Skog. Situasjonen er i skrivende stund uavklart og spent.

Glommen: Norske Skog Saugbrugs får i dag mindre enn 10 prosent av sitt massevirkebehov fra Glommen, som Haldenvassdragets skogeiere, tidligere Havass, er en del av, skriver innsenderen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Driften av Norske Skog sine anlegg i Halden og Skogn går med overskudd, men en altfor stor gjeld kan medføre at selskapet går konkurs. Skulle Norske Skog forsvinne, ville den desidert største kjøperen av norsk massevirke bli borte. Da blir norsk skog helt og holdent et reservemarked for utlandet, særlig Sverige. Dette mener jeg er kritisk for norske skogeiere.

Det har skjedd før. Svenske Sødras kjøp og lukking av anlegget på Tofte er et godt eksempel på hvordan det tenkes i de store treforedlingsselskapene. Dersom norske interesser hadde fått anledning til å overta Tofte, ville det i dag kunne ha vært en svært god forretning. Det var ikke Sødra interessert i. Tofte ble nedlagt og kapasitet er bygget opp i Sverige.

Som om ikke det er nok, sliter nå Norske Skog med tilnærmet tomme råvarelagre. Selv om driften i utgangspunktet går bra, vil en redusert produksjon på grunn av manglende råvaretilgang være svært kritisk for Norske Skog. Hadde råvaretilgangen vært på plass, kunne fabrikkene gått med full kapasitetsutnyttelse. Avvirkningen av tømmer fra norske skogeiere er høy nok, men en altfor stor andel blir eksportert. Transport og shipping har gode tider.

Glommen Skog er et av de største skogeiersamvirkene i Norge. De har en uttalt eksportstrategi. I årsberetningen for 2016 står at de ønsker å redusere eksponeringen mot Norske Skog. Det har de også gjort. Norske Skog Saugbrugs får i dag mindre enn 10 prosent av sitt massevirkebehov fra Glommen, som Haldenvassdragets skogeiere, tidligere Havass, er en del av. De bygger altså tømmerterminaler for eksport, i stedet for å levere til det som er igjen av norsk treforedlingsindustri.

Det er mulig det gir en kortsiktig gevinst. Men i Skog22, som er en nasjonal strategi for skog og trenæringen, framkommer det at eksportverdien av norsk tømmer over en 20 års periode er beregnet til 80 milliarder norske kroner, mens foredling i Norge har et verdiskapingspotensial på 3600 milliarder over samme periode.

Mener Glommen Skog sine andelseiere at dette er en god strategi? Historisk har det vært nære relasjoner mellom Norsk Skog Saugbrugs og Havass. Nå står altså Saugbrugs med sine 450 arbeidsplasser i Halden i fare. Her er det i hvert fall noen som burde reagere blant andelseierne.

Burde vi ikke nå slå ring om det som er igjen av norsk treforedling i stedet for å eksportere tømmeret?

Annonse

Det er flere grunner til at Norske Skog har havnet i uføre som på ingen måte er norske skogeiere sitt ansvar, men burde vi ikke nå slå ring om det som er igjen av norsk treforedling i stedet for å eksportere tømmeret? Skogbruket er en langsiktig næring, og da trenger vi også langsiktig tenkning. Her mener jeg det svikter totalt hos valgt og ansatt ledelse i Glommen Skog.

Viken Skog har valgt en helt annen tilnærming. Her ser man viktigheten av å støtte oppunder det som er igjen av norsk treforedlingsindustri. Selv om man eksponerer seg for risiko ved å levere til et konkurstruet selskap, har styret min fulle støtte.

Både Glommen og Viken har økonomi til å ta denne risikoen på vegne av sine andelseiere. Hva skal vi med soliditet hvis vi ikke kan bruke den til å sikre andelseiernes interesser både på kort og lang sikt. Jeg er glad for å være andelseier i Viken Skog som er seg sitt ansvar bevisst.

Vi er midt i en stor omstilling i norsk næringsliv. Vi skal fra oljealderen og over i «det grønne skiftet». Her har skogen og bioøkonomien en helt sentral rolle. Skal vi skogeiere, kunne utnytte mulighetene som ligger foran oss, må også vi ta samfunnsansvar og tenke langsiktig.

At vi bidrar til å sikre nasjonal sysselsetting og verdiskaping, gir også politisk støtte og legitimitet for norske skogeiere.

Neste artikkel

Industriutvikling hindres av uforutsigbar eiendomsskatt