Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På sporet av fôret

800 km2 dyrket mark ligger brakk. Mye kan høstes maskinelt i tørkeår.

Uslått: Nationen fant 500 dekar uslått grasmark i Haram i 2016. Nasjonalt er tallet mye større. Foto: Mariann Tvete

Tørkesommeren har resultert i fôrmangel. Mange jakter nå grovfôr for å berge dyra gjennom den kommende vinteren. Én lærdom er at vi i framtida bør ha bedre oversikt over grasareal som ikke blir slått.

Ingen vet hvor mye dyrka mark som ligger ubrukt i Norge. Følgelig er det heller ingen som vet sikkert hvor vi finner ledig areal som kunne vært utnytta til økt grasproduksjon denne sommeren. Ved å ta i bruk en enkel form for stordatabehandling kan vi imidlertid få et rimelig treffsikkert svar, med en usikkerhet som er til å leve med.

La oss ta svaret først. I Norge er det om lag 800.000 dekar dyrka mark som det ikke søkes produksjonstilskudd for. Mye av dette er trolig ute av bruk. 800.000 dekar utgjør drøyt 9 prosent av den dyrka marka. Det er da snakk om areal som kan høstes maskinelt. Innmarksbeiter er ikke tatt med i statistikken.

Nordland alene kan ha omkring 100.000 dekar grasareal som ikke blir høsta. I Troms er tallet om lag 80.000 dekar og i Hedmark 70.000 dekar. Østfold og det tidligere Nord-Trøndelag er de fylkene eller større landbruksområdene som har den høyeste utnyttelsen av jordbruksarealet. Andelen av arealet som det ikke søkes produksjonstilskudd for er nede i henholdsvis 3 prosent i Østfold og snaut 4 prosent i Nord-Trøndelag.

Annonse

Dette er informasjon vi får ved å koble sammen data fra flere kilder. Arealressurskartet AR5 er en del av det offentlige kartgrunnlaget i Norge. Dette kartet vedlikeholdes av kommunene med støtte fra NIBIO. Arealressurskartet viser blant annet hvor vi finner den dyrka marka, dvs. det jordbruksarealet som kan høstes maskinelt.

Arealressurskartet kan knyttes sammen med eiendomskartet fra Statens kartverk. Dette gjøres blant annet i jordregisteret og i gårdskartsystemet. Når datakildene er koblet sammen gir det tilgang til opplysninger om hvor mye jordbruksareal det er på hver landbrukseiendom.

Støttesystemene i landbruket medfører at bøndene hvert år leverer inn søknader om produksjonstilskudd. I søknaden oppgir bonden hvor stort areal som skal dyrkes på hver enkelt eiendom hvor foretaket disponerer areal. Selv om en stor del av jordbruksarealet i dag drives som leiejord kan vi dermed spore hvor mye som drives med produksjonstilskudd på den enkelte eiendom. Differansen mellom arealene målt i arealressurskartet og arealene det søkes produksjonstilskudd for er en indikator på areal som kan være ute av drift.

Her er det imidlertid viktig med et forbehold. Jordbruksareal er ikke nødvendigvis ute av drift, selv om det ikke blir søkt om produksjonstilskudd for arealet. Det gis for eksempel ikke produksjonstilskudd til beite for hest. På Nesodden i Akershus søkes det bare om produksjonstilskudd for 83 prosent av jordbruksarealet. Nesodden er en hestekommune og mange av de 823 dekar dyrka mark som det ikke søkes tilskudd for er antagelig i bruk, nettopp som beiteareal for hest. Dette er et eksempel på at resultatene fra analysen må tolkes med kløkt og forstand. Lokalkunnskap er viktig hvis materialet skal brukes til å finne ledig areal for økt beite og grasproduksjon.

NIBIO Kart og statistikk har utarbeidet en nasjonal oversikt over arealene det ikke ble søkt produksjonstilskudd for i 2017. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjort tilsvarende øvelse for sitt fylke. Statistikken kan inngå i kunnskapsgrunnlaget for å utforme politikk og virkemidler for å møte framtidige fôrkriser. Forvaltningen lokalt kan også bruke materialet sammen med lokalkunnskap og godt skjønn for å koble sammen aktive bønder og ledige arealer.

Denne øvelsen viser at det er mulig å etablere en beredskap for framtidige hendelser. Det kan derfor vurderes om statistikken bør produseres rutinemessig. På bakgrunn av ajourførte arealressurskart og de nyeste søknadene om produksjonstilskudd kan det utarbeides årlig statistikk over jordbruksareal det ikke søkes produksjonstilskudd for. I ei slik produksjonsløype blir det også utarbeidet kart på eiendomsnivå. Disse kartene kan, om det er ønskelig, legges ut på nett. En slik tjeneste kan hjelpe lokal landbruksforvaltning og interesserte bønder med finne arealer som kan være ledige og gi grunnlag for økt produksjon gjennom innleie av jord. I en krisesituasjon, som i 2018, kan kartet også brukes til å identifisere areal som man bør ta initiativ til å høste selv om det ikke drives aktivt jordbruk der.

Neste artikkel

Vi må dempe gebyrveksten