Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt verdiskaping i matindustrien

Norsk matindustri er Norges største industrigren og står for nær hver tredje krone som investeres i norsk industri. Mens sysselsettingen i matindustrien faller i andre nordiske land, øker den i Norge. Videre positiv utvikling avhenger av norsk råvareproduksjon og investeringsviljen hos ca. 40 000 bønder. Den kan ikke tas for gitt.

Det er grunn til å forvente at matindustrien vil investere mellom 30 og 40 milliarder kroner i nytt produksjonsapparat i løpet av neste fem års, skriver kronikkforfatteren. Foto: Aleksander Andersen/NTB scanpix

I 2010 var produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri jevnstor med samlet metallbasert industri, men ligger nå 40 prosent høyere. Regnet i ren verdiskaping er næringsmiddelindustrien i dag om lag dobbelt så stor som både kjemisk industri, inklusive oljeraffinering, og maskinindustri. Matindustrien demmer opp for nedgang i sysselsettingen i øvrig industri. «Mat og industri 2017» beskriver en matindustri med stadig større betydning for det norske industrimiljøet og for bioøkonomien totalt.

Grunnlaget for matindustriens positive utvikling ligger bl.a i råvaretilgang og investeringsvilje blant minst 100.000 eiere over hele landet. Bønder står sentralt både som råvareleverandører og eiere. I følge Budsjettnemnda for jordbruket øker norsk produksjon av kjøtt og hagebruksprodukter, produksjonen av korn økte kraftig fram til ca. år 2000, og fluktuerer på et høyt nivå. Melkeproduksjonen er relativt stabil, men kan økes selv uten økt reell pris. Tilgangen på marine råvarer vokser, og sjømatindustriens omsetning økte med 24 prosent siste år.

Forbruksveksten er ingen vesentlig begrensning for matindustrien. Norske husholdninger etterspørsel etter mat vokser, og matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør en stabil andel regnet i både mengde og verdi. Andelen er i følge nasjonalregnskapet på 11,4 prosent i 2016 mot 11,8 prosent av samlet forbruk i 2010. Siste seks år økte verdien av matvareforbruket med 3,7 prosent pr år mot 4,3 prosent for samlet forbruk i husholdninger.

Matvareimporten er en raskt voksende utfordring. Importen er nå om lag dobbelt så stor som matvareeksporten, med all sjømaten. Samlet utgjør norsk utenrikshandel med matvarer snart 150 milliarder kroner, eller 70 prosent av omsetningen i norsk næringsmiddelindustri. Tross voksende import er veksten i norsk næringsmiddelindustri positiv både regnet i verdiskaping og sysselsetting. I våre naboland faller sysselsettingen i matindustrien.

Råvareproduksjonen og forbrukeres tilpasning avhenger av rammebetingelser. Sikring av norsk råvareproduksjon er grunnlag for industri, men industrien må samtidig kompenseres for høye priser på norske jordbruksråvarer. En annen side ved industripolitikken er at nær all netto næringsavgift som hentes fra norsk industri, betales av næringsmiddelindustrien. Rapporten «Mat og industri 2017» anslår netto næringsavgift fra matindustri og produksjon av alkoholfrie drikkevarer til ca. åtte milliarder kroner årlig. Usikkerhet om avgiftspolitikken har betydning for investeringsviljen.

«Bioøkonomien, økende forbrukerkrav og ny teknologi, kan gi grunnlag for lønnsom forvaltning av landbruks­kapital i fremtidens matindustri.»

Annonse

Matindustrien har en forholdsvis stabil utvikling over tid. Det er grunn til å forvente at næringen vil investere mellom 30 og 40 milliarder kroner i nytt produksjonsapparat i løpet av neste fem år. I tillegg kommer store investeringer i produksjon av matråvarer og handelsledd. Det vil gi rom for både automasjon, digitale løsninger og endringer i anleggsstruktur og leveringskjeder. Samtidig vil matvareimporten passere ett hundre milliarder kroner årlig.

Blant de minst 100.000 eierne som skal bidra til modernisering og videre vekst med kapital og kompetent foretaksstyring, er det mange bønder. Investeringsviljen kan ikke tas for gitt. Den bygger på forventninger til politikk, men også personlige prioriteringer.

I dag kan mye tyde på at bøndene kan tenke offensivt om sitt eierskap i matindustrien. En ting er at det i dag utgjør en meget betydelig andel av kapitalbasen i primærjordbruket. En annen ting er at bioøkonomien, økende forbrukerkrav og ny teknologi, kan gi grunnlag for lønnsom forvaltning av landbrukskapital i fremtidens matindustri. Bondens rolle som matindustri-eier, fortjener oppmerksomhet, ikke bare av hensyn til jordbruket selv, men også av hensyn til samlet norsk industri og forbrukerinteresser.

Neste artikkel

«Heilfeit» og «brun» ble for sterk kost for Facebook