Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt kunnskap om livet i de store innsjøene

«Samma å je bor hen i væla bære je ser Mjøsa», er et velkjent utsagn. Historisk var de store innsjøene viktige matkamre, med aktivt fiske både til eget behov og salg.

19 innsjøer er de siste årene undersøkt. Her er forskere fra NINA ute på Hornindalsvatnet.Knut Andreas E. Bækkelie / NINA

Takket være EU og EU’s rammedirektiv for vannforvaltning har vi i dag langt bedre oversikt over de økologiske forholdene i våre vann og vassdrag. Mer kunnskap om de store innsjøene interesserer lokalbefolkningen.

Norge har titusener innsjøer. De største innsjøene er naturlige midtpunkt i landskapet, og er en viktig del av områdets identitet.

«Samma å je bor hen i væla bære je ser Mjøsa», er et velkjent utsagn. Historisk var de store innsjøene viktige matkamre, med aktivt fiske både til eget behov og salg. I dag er innlandsfisket stort sett hobby og fritidssyssel, bortsett fra i de innsjøene som har storørretbestander.

LES OGSÅ: Klimaet tar hardere grep om landbruket

Her er interessen stor, og de økonomiske og sosiale ringvirkningene betydelige. De store innsjøene er viktige naturtyper med et biologisk mangfold det er viktig å ta vare på.

Til tross for denne åpenbare verdien, har norsk forvaltning ikke vist stor oppmerksomhet. Undersøkelsene har begrenset seg til de innsjøene som har vært alvorlig truet av regulering eller forurensing. Ofte ble det bare tatt prøver av enkelte deler, f.eks. vannkjemi eller fisk, uten å se på de store sammenhengene i økosystemet.

Dette har heldigvis endret seg. I løpet av de siste ti årene er det gjort en stor innsats for å kartlegge økologiske forhold i norske vassdrag. Dette kan vi takke EU for. EUs rammedirektiv for vannforvaltning ble i 2006 innført i norsk lovgiving som «vannforskriften». Dermed ble Norge pålagt å gjennomføre en rekke former for registrering og overvåking av de økologiske forholdene i våre vann og vassdrag.

Hensikten med vannforskriftens arbeid er å vurdere den økologiske tilstanden i vannforekomstene, for deretter å gjennomføre tiltak for å forbedre forholdene der det viser seg nødvendig. Til forskjell fra mange tidligere program for vassdragsovervåking som har lagt størst vekt på kjemiske forhold, er det nå de artene som lever i vannmiljøet som er målestokk for hvordan tilstanden er.

Ti år etter at Norge innførte EU sitt direktiv er derfor kunnskapen om miljøtilstanden i norske elver og innsjøer bedre enn noen gang. De første årene var det mindre innsjøer som ble undersøkt, men i 2015 startet også programmet for undersøkelser i store innsjøer (under tittelen ØKOSTOR). Dette programmet ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Gjennom deltakelse i disse undersøkelsene har vi erfart at det er stor lokal interesse for hvordan miljøtilstanden er i innsjøen. Det er også tydelig at de detaljerte og omfangsrike fagrapportene som er skrevet med forvaltningsmyndighetene som målgruppe ikke dekker informasjonsbehovet til allmennheten.

Fiskebestandene kartlegges ved prøvefiske med garn og trål i tillegg til registrering med ekkolodd.

Annonse

LES OGSÅ: Sp er landets minst mislikte parti

Miljøforvaltningen bør derfor i større grad bidra til at informasjonen om innsjøene formidles slik at det blir lettere for ulike lokale interessenter å engasjere seg. Vår erfaring er at det alle steder er stor lokal interesse for det meste som angår «vår» innsjø. Formidling av kunnskap bidrar til økt lokalt engasjement og dette er viktig for at vi skal kunne ta vare på de viktige innsjøene våre for kommende generasjoner.

I programmet ØKOSTOR blir ca. 25 store innsjøer over hele landet undersøkt med omfattende prøvetaking. I løpet av årene 2015–17 er 19 innsjøer fra Agder i sør til Nordland i nord undersøkt, og i 2018 skal fire innsjøer i Troms og Finnmark under lupa. Planene for 2018 inkluderer også Mjøsa og Krøderen på Østlandet.

De fleste innsjøene vil bli undersøkt hvert fjerde år, men noen innsjøer, f.eks. Tyrifjorden (Buskerud), Gjende (Oppland), Selbusjøen (Sør-Trøndelag) og Takvatnet (Troms) vil etter planen bli gjenstand for årlige undersøkelser. Flere av innsjøene, som for eksempel Hornindalsvatnet som er Europas dypeste innsjø, har både lokal og internasjonal interesse.

Salvatnet er også svært dypt og har et sjeldent fenomen, det er at et lag med fullstendig oksygenfritt saltvann er fanget i dypet fra 400 m ned til det dypeste punktet på 443 m. Ingen av disse spektakulære rekordsjøene har vært skikkelig undersøkt tidligere.

Hver isfrie måned gjennom et helt år blir kjemiske og fysiske forhold, samt plante- og dyreplankton i de åpne vannmassene, undersøkt. Andre arter undersøkes litt sjeldnere. Vannplanter blir kartlagt på 20 stasjoner rundt hele innsjøen, og også bunnlevende dyr og krepsdyr på grunt vann granskes.

Fiskebestandene kartlegges ved prøvefiske med garn og trål i tillegg til registrering med ekkolodd. Fangstene i prøvefisket skal gi et representativt bilde av hele sjøen, det er derfor metodisk krevende å gjennomføre prøvetaking i så store innsjøer. Det kan være værhardt på de store innsjøene, det stiller strenge krav til sikre og funksjonelle båter.

Tungt utstyr som samler vannprøver skal senkes ned til bunnen og trekkes opp, og når enkelte av innsjøene er mer enn 400 m dype sier det seg selv at motorisert vinsj er nødvendig.

Det legges derfor nå vekt på utvikling av nye metoder, og spesielt gjelder dette fiskeundersøkelsene.

Neste artikkel

Flere titalls laks funnet døde i elv – undersøker nå grunnen til fiskedøden