Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nordmenns kjøttforbruk er altfor høyt

Det høye kjøttforbruket er mulig fordi kjøttprisene holdes kunstig lave med subsidier, skriver Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Mindre kjøtt: Vi bør spise mindre rødt kjøtt, både av hensyn til klima og til helsa. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

La meg komme med noen harde fakta om kjøtt.

«Feil på feil om kjøtt og forbruk,» skriver Trine Thorkildsen fra Matprat i Nationen 26. januar, om mitt «høy miljøpris for billig kjøtt»-innlegg. Thorkildsen mener det ikke er relevant å bruke globale tall på klimagassutslipp fra animalsk produksjon. Det må hun gjerne mene, men tallene vi bruker er like fullt riktige.

Husdyrhold står for 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon. Det er omtrent like mye som hele transportsektoren. Å snakke om globale tall er relevant. Og det er viktig i den norske debatten, fordi over halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser er produsert i utlandet, og fordi vi her i landet spiser om lag dobbelt så mye kjøtt som verdensgjennomsnittet.

Alle kan ikke spise som oss, det ville ha medført skyhøyt areal- og ressursbruk, og klimagassutslipp. Men verdens voksende befolkning kan heller ikke spise som svenskene, danskene, tyskerne, franskmennene, finnene eller engelskmennene – som Thorkildsen vil at vi skal sammenlikne oss med, og som har ganske likt forbruk som oss.

Hvem vi sammenligner oss med er uansett ikke poenget. Poenget er at nordmenns kjøttforbruk er altfor høyt både med tanke på Norges klimaforpliktelser, og med tanke på helsemyndighetenes tilrådninger.

«Det er ikke riktig at rådet fra helsemyndighetene er å spise mindre kjøtt,» skriver Thorkildsen. Kanskje fikk ikke Thorkildsen med seg det, men senest i desember uttalte Helsedirektoratet at de er bekymret for det norske kjøttforbruket. Over halvparten av norske menn og en tredel av norske kvinner spiser mer kjøtt enn det som er bra for helsa, ifølge direktoratet.

Forskningen viser at risikoen for tykk- og endetarmskreft øker hvis vi spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt eller bearbeidede produkter av rødt kjøtt per uke. Samtidig er det selvsagt fullt mulig å spise sunt både med og uten kjøtt i kosten. Vi sier ikke at alle må kutte kjøttet helt. Men det er ingen tvil om at det kjøttkonsumet som mange nordmenn har i dag, ikke er sunt.

Thorkildsen argumenterer for at Norge bør satse mer på beitedyr av hensyn til matsikkerheten, siden vi bare har tre prosent jordbruksareal og mye grasmark. Det hadde vært et poeng hvis norske drøvtyggere bare hadde levd på gress.

Norge kunne økt selvforsyningsgraden kraftig ved å produsere mindre kjøtt og mer korn.

Annonse

Men det gjør de ikke; norske kyr og sauer spiser mer kraftfôr enn kylling og svin til sammen, på tross av at Norge produserer mer enn dobbelt så mye kylling- og svinekjøtt som sau- og storfekjøtt. Dette er ikke et argument for at vi heller bør satse på svin og kylling, blant annet fordi disse bransjene har særlige dyrevelferdsutfordringer.

Men det er et viktig poeng at kraftfôret hovedsakelig består av korn og belgvekster som mennesker kunne spist direkte. Faktum er at Norge kunne økt selvforsyningsgraden kraftig ved å produsere mindre kjøtt og mer korn.

«I Norge er hverken tilgang til areal eller vann til husdyr noe problem,» skriver Thorkildsen. Ved bruk av importert kraftfôr legger den norske kjøttproduksjonen beslag på store mengder vann, jordbruksareal og energi, og genererer enorme mengder klimagassutslipp i andre land. Selv om vi har mye vann i Norge, kan vannmangel være en utfordring i land vi importerer fôr fra.

Det verserer mange tall om hvor mye kjøtt vi nordmenn spiser. Framtiden i våre hender forholder seg til Helsedirektoratets tall som kommer hvert år i rapporten «Utvikling i norsk kosthold». Disse tallene inkluderer kjøttbiprodukter og grensehandel. Ifølge Helsedirektoratets tall har det årlige kjøttforbruket per person økt fra 48 kg i 1959 til 80,7 kilo i 2016. Det er en betydelig vekst.

Det høye kjøttforbruket er mulig fordi kjøttprisene holdes kunstig lave med subsidier. Norske svine- og sauebøndene overproduserer, og trenger hjelp til å legge om produksjonen. Svaret fra landbruksministeren er enda billigere kjøtt for å øke forbruket ytterligere. Det mener vi er en særs dårlig løsning.

Klimaspørsmålet er sammensatt. Det finnes ikke én løsning, og tiltak må gjennomføres i alle sektorer. Det er positivt at klimagassutslippene fra norsk jordbruk har gått ned med 5,4 prosent fra 1990 til 2016. Men hvis vi virkelig skal gjøre noe med klimagassutslippene fra jordbruket, og håndtere de ressursutfordringene verden står ovenfor, må vi også gjøre noe med kjøttproduksjonen og -forbruket.

Neste artikkel

Tilbakeskritt for pelsdyrene