Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Må ikke landbruksministeren følge loven?

I Norge i dag foregår systematiske brudd på dyrevelferdsloven, med stortingsflertallets velsignelse. I flere år har regjeringen ført en politikk som bryter med sentrale prinsipper i loven.

Ansvarlig: Som landbruks- og matminister er Jon Georg Dale ansvarlig for en politikk som bryter med sentrale prinsipper i dyrevelferdsloven, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Siden dyrevelferdsloven ble innført i 2009, har vekslende regjeringer forbrutt seg mot lovens bestemmelser om dyrs egenverdi, rett til naturlig atferd, og tilfredsstillelse av artsspesifikke og individuelle behov. Landbruksministeren, Jon Georg Dale (Frp), har i dag ansvaret for dette, og blant hans forgjengere finner vi sentrale skikkelser som Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum.

Dyrevelferdslovens paragraf 3 fastslår at dyr har «egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» Dette innebærer at nytteverdien dyr har, for eksempel i landbruket, ikke i seg selv kan rettferdiggjøre dårlig dyrevelferd.

Men da dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens (Sp) tid som landbruks- og matminister (2005–2008), forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell. Riis-Johansen startet en skammelig tradisjon innen norsk dyrevelferdspolitikk.

• Les også: Det ikke nødvendigvis de dyrene som produserer mest som har det best

Dyrevelferdslovens paragraf 23 slår fast at dyr i menneskers varetekt har krav på å «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» I lys av lovens bestemmelser er det ingen overdrivelse å si at flere sektorer i landbruket preges av kriminelt dårlig dyrevelferd.

Rev, som holdes i norsk pelsdyrnæring, har bevegelsestrang og beveger seg i det fri over store avstander. Mink har svømmehud mellom tærne og behov for å bevege seg i et naturlig miljø med vann. Begge arter holdes i pelsdyrnæringen i trange nettingbur. Mink lever dertil i det fri alene, mens gruppehold av mink i praksis fortsatt er tillatt.

• Les også: Mattilsynet sier dyrevelferden i pelsdyrnæringen er betydelig bedre

De fleste slaktekyllinger, verpehøns og griser, og alle mink og rev i pelsdyrnæringen, berøves for muligheten til noen gang å oppleve et naturlig, variert miljø, og for viktige aspekter ved sosialt liv.

Når det gjelder husdyrenes individuelle behov, utgjør regjeringens stordriftspolitikk en alvorlig utfordring for velferden til mange husdyr. Med så stor dyretetthet som det i dag er i næringene for slaktekylling, verpehøns og pelsdyr, har bonden i praksis ingen mulighet til å følge opp dyrenes individuelle behov på en tilfredsstillende måte. Landbrukspolitikken har presset bøndene til å gå på akkord med dyrenes beste.

Landbrukspolitikken har presset bøndene til å gå på akkord med dyrenes beste.

Annonse

At bønder må balansere etiske hensyn med økonomiske hensyn, er fullt forståelig. Men moralske hensyn er av en slik art at de prinsipielt må ha forrang fremfor andre hensyn. Politikk og regelverk fra sentralt hold må gjøre husdyrholdet både etisk og økonomisk forsvarlig.

Av hensyn til dyrenes egenverdi og god ressursbruk må det bli en slutt på at hanekyllinger kvernes eller gasses levende ett døgn gamle, og at bukk-kje slås i hjel like etter fødselen. I melkeproduksjonen er det vanlig at ku og kalv skilles like etter fødselen.

• Les også: For Joachim er det uaktuelt å slå i hjel kjea

Ny norsk forskning viser imidlertid at samvær mellom ku og kalv ikke behøver å gå utover melkeytelsen. Dette gir en helsegevinst for begge parter, og et klart mer tilfredsstillende sosialt liv. Slike driftsformer, som er bedre i tråd med dyrevelferdslovens høyverdige etiske intensjoner, bør en landbruksminister jobbe aktivt for å promotere, og gjøre til en ny norm.

Strengt tatt hadde den sittende landbruksministeren og hans forgjengere fortjent å bli anmeldt for brudd på Dyrevelferdsloven. Når regjeringen og stortingsflertallet med hensikt bryter loven, er likevel politiske endringer mer nærliggende.

Miljøpartiet De Grønne har foreslått i Stortinget at eksisterende forskrifter må bringes i tråd med de dyreetiske prinsippene i Dyrevelferdsloven, og at det må utarbeides forskrifter for dyrehold der dette mangler. Dyrepoliti må etableres som en nasjonal, permanent enhet, og ressurser må stilles til rådighet for kompetanseheving innen tilsynsmyndigheter og politiet. Ansvaret for tilsyn med dyr bør legges til et eget dyretilsyn, uavhengig av næringsinteresser – for eksempel under Miljødepartementet.

Bønder må dessuten få bedre betalt for varene sine, og det må stilles som krav at importerte varer tilfredsstiller norsk lov om dyrevelferd. Støtte til landbruket må i større grad rettes mot god dyrevelferd og bedre utnyttelse av ressursene i utmarka.

Med et skikkelig løft for dyrevelferden til norske husdyr, i tråd med dyrevelferdslovens etiske prinsipper, vil dyreholdet måtte forbedres for flere dyreslag. Pelsdyrnæringen utgjør et særtilfelle, hvor vi selv med forbedringer i dyreholdet aldri vil kunne oppfylle lovens krav til god dyrevelferd. Pelsdyrnæringen, med dens hold av rev og mink i bur, må derfor avvikles.

Neste artikkel

Budsjettlekkasje: Sp gir 1 milliard mer til post, nett og vei