Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttfrie dager og fri vilje

Veganere er ikke "hatere", men hører til i motsatte leir, skriver kronikkforfatteren.

Kjøttfritt: Det som burde vært sentralt i en diskusjon om kjøttfrie dager er om vi faktisk trenger kjøttprodukter hver dag, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nationens nylige kommentar om kjøttfrie mandager, dyrs vilje og elgjakt konkluderte med at man burde bestille en entrecote. Det sto at “haterne” som brenner slakteribiler og som vil drepe de som dreper dyr fryder seg når du tar en kjøttfri mandag. Dette er ikke diskusjon, det er negativ markedsføring.

Fokuserer man på dyrene som fryder seg fordi de ikke blir drept, blir bildet et helt annet. Veganere er ikke "hatere", men hører til i motsatte leir - og vil oppføre seg i henhold til "den gylne regel" selv om man ikke måtte føle kjærlighet for hvert av dyrene man ikke skader eller dreper.

Hvor seriøst er det å koble folk som ikke en gang vil drepe mus med imaginære mordere? Ideen om å unngå dyreprodukter og å ikke skade/drepe noen av andre grunner (vegansime) er i Norge sett på som et livssyn. Man er beskyttet mot diskriminering. Men ville ikke en ligningende setning om f eks muslimer oppfattes nærmest som trakassering?

Det finnes hundretalls vegankokebøker - mange med en klar gourmetvinkling. Allikvel tenker blant annet Nationens skribent på “en plastskål med salat” når han tenker på plantekost. Er slike utsagns eneste mål, kanskje ubevisst, å sende en melding om at "dere kan like gjerne droppe kjøttfrie dager, for haterne blir ikke fornøyd før dere spiser salat på heltid uansett’? Slike oppslag baseres ofte på en blanding av sarkasme, latterliggjøring og ironi, som man jo ikke kan diskutere med.

Veggiser er forøvrig vant til spørsmål fra kjøttetere som de selv nok finner irrelevante. Det er nok ikke viktig for en kjøtteter å finne ut hvor mange kjøttfrie dager som er ideelt, eller om veganere ville drepe insekter for å overleve på en øde øy, eller spise trafikkdrepte dyr.

Mange kjøtteteres reduserte forbruk er dessuten bedre for miljø og dyr enn en liten gruppe som unngår dyreprdukter. Så dette handler om valg, ikke om trender. For selv om veganisme har sett økt popularitet i noen tiår nå, har jo den store “trenden” lenge vært å konsumere store er dyreprodukter. Hver dag.

Kjøttetere argumenterer som regel verken mot ideen om å leve helt uten dyreprodukter - eller for at vi bør spise kjøtt. I stedet dukker gjerne noe om at "mennesker alltid har spist kjøtt’ opp. Men uansett om drap, vold eller kvinneundertrykking har pågått lenge, har jo dette aldri vært brukt som grunn til å fortsette med elendigheten.

Om man ser kalver, kyllinger, katter, hunder eller elefanter som plages eller drepes ser man at dette er noe dyrene ikke ønsker. Man kan selvsagt ta et liv så raskt at den som blir drept ikke rekker å reagere - men det gir oss ikke rett til å tvinge noen til å dø. Og om man syns katter og hunder er søtere enn f.eks elg (noen har faktisk brukt dette for å forsvare jakt!) handler jo dette i så fall om en selv, ikke om hvorvidt levende vesener fortjener respekt.

Enkelte påstår også at dyr ikke har vilje. Men hvorfor prøver de da å rømme?

Annonse

Det er relevant å diskutere drap av villdyr for å hjelpe dem å slippe lidelse - i en diskusjon om å avlive dyr som allerede lider. Men ikke som et argument for å avle opp dyr i fangenskap for så å drepe og spise dem. Og det er ikke bare Nationens nylige kommentar som er uklar her: mener man at husdyr ikke lider, kan de jo ikke avlives for å slippe mer lidelse. Da prøver man ofte å argumentere med at det er OK å drepe dem fordi de… har hatt det bra i stedet! I Nationen sto det om dyr som “har en flokk” og som “vandrer i de grønne enger”, men lykke kan da aldri legitimere drap?

Store mengder dyr blir skadet under jakt, noen klarer å stikke av - med mye lidelse. Mange må bli skutt flere ganger før de dør. I USA, med under 5 prosent av verdens befolkning dør cirka 1000 mennesker hvert år pga jaktulykker. Hva eller hvem gir noen av oss rett til en sport som fungerer som en slags russisk rulett - hvor mange av de drepte ikke en gang har meldt seg på ruletten?

Enkelte påstår også at dyr ikke har vilje. Men hvorfor prøver de da å rømme eller gjøre motstand når noen prøver å jakte dem?

Neste standardargument er gjerne at man kan drepe dyr fordi man syns man respekterer dem. Men det antyder jo bare respektbegrepet ikke innebærer retten til å la de man "respekterer" leve. Her blir det håpløst å diskutere videre.

Det er nok ikke bare Nationens kommentator som overser at det at vi kan drepe ville dyr ikke er et argument for å gjøre det - og i hvert fall ikke for å avle opp dyr til matformål. Og - om han/noen syns jakt er OK men annet drap på dyr ikke er det: Hva sier man da, når elgbestanden hadde vært borte på under en måned? Da må man ta livet av mindre dyr, som man jo må drepe mange flere av. Snart vil det være slutt på dem også. I mellomtiden ville det å "vandre i de grønne enger" bli som som gå rundt i en krigssone.

Det som burde vært sentralt i en diskusjon om kjøttfrie dager er om vi faktisk trenger kjøtt/dyreprodukter, hver dag. For kanskje vi faktisk ikke er rovdyr - eller aldri en gang egentlig har bestemt oss for å spise kjøtt?

Neste artikkel

Fri flyt og medisinsk turisme