Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan vi kjøpe trivsel med penger, Nina Jensen?

WWF-leder Nina Jensen er for friluftsliv, men har ett problem: Hun ser ikke skogen for bare ulv, mener kronikkforfatter Lars Toverud.

Får kritikk: WWF-leder Nina Jensen, her sammen med MDG-talsperson Rasmus Hansson i Stortingets vandrehall. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

I en kronikk i Nationen 17. februar med tittel «Ulvekommuner må få økonomisk støtte» skriver WWF-leder Nina Jensen blant annet: «Rundt om i landet ser vi at det dukker opp forskjellige nye reiselivsvirksomheter også i skogområder, fra klatreparker og jakttårn-hotell til steder som tilbyr teambuilding, lokal mat eller fred og ro og ´mindfulness´. Et mer variert, naturbasert reiseliv, også i skogområder, vil bidra til at flere får øynene opp for de utrolig fine naturkvalitetene skogene våre har».

Ikke "har", Nina Jensen. Skogene hadde slike kvaliteter for 20 år siden, før du og dine likesinnede nystartet det norske Prosjekt Ulv, som nåværende ulveforsker ved Høgskolen i Hedmark Petter Wabakken var leder for på begynnelsen av 80-tallet.

Det er nemlig et stort men ved hele kronikken din: Det er at det er ulv i disse skogene nå. Og den forherligelsen av ulven og alt den står for som du representerer, grenser til ren religiøsitet.

I et debattinnlegg i Aftenposten for en tid tilbake skrev du at ulvens tilbakekomst var et sunnhetstegn! Etter at du først hadde beklaget at mange arter var utdødd. Men dette skulle åpenbart ulven rydde opp i.

Men hva har egentlig skjedd med de utrolig fine naturkvaliteter i skogene våre? Ulvens tilbakekomst har medført at utmarksbeite er umuliggjort i skogsområdene på begge sider av Glomma fra Halden til Tynset. I en rapport fra Norsk Genressurssenter, «Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bevaring» går det fram at mer enn 740 ulike arter har tilhold i jordbrukslandskapet. Særlig enger, beitemarker og udyrka beite gir ifølge rapporten et rikt biologisk mangfold.

I de gamle beiteområdene har det gjennom tusenårene utviklet seg spesielt tilpassede arter som trues dersom det skjer en gjengroing. Faktisk inneholder landskap påvirket av utmarksbeiting mange arter som er mer truet av utryddelse enn hva som er tilfelle med ulven. Mindre beiting og mer gjengroing gir en negativ effekt på mangfoldet av urter, kløver, grasvekster og planter som hvitkurle, svartkurle, solblom, forskjellige arter av søter og dvergmarinøkkel. Videre kan nevnes truede arter av ulike beitemarks sopper, spesielle sommerfugler, gresshopper, biller og mikroorganismer. Denne negative effekten dokumenteres ved at 30% av alle truede arter finnes i den nasjonale rødlisten.

Rapporten hevder at det kan få uante ringvirkninger for økosystemet om arter blir borte, og visse arter og organismer kan være kritisk viktige for matproduksjon. Dersom ulven bidrar til å redusere beitetrykket enda mer, så risikerer vi å miste mange arter som er etablert over lang tid i sameksistens med beitedyrene. Flere av dem har Norge som sitt eneste utbredelsesområde. Dette er unike norske varianter som Norge er forpliktet til å verne etter Artikkel 9 i Bernkonvensjonen.

Dette innebærer at vesentlige deler av de naturkvaliteter som Nina Jensen lovpriser, faktisk vil forsvinne på grunn av ulven.

"Det er utrolig at WWF, som gjerne vil fremstå som en bevarer av all natur, lukker øynene for de negative konsekvenser ulvens tilbakekomst medfører."

Annonse

I begrepet naturkvaliteter ligger også muligheten til å høste bær og sopp i skogene. Den muligheten har ulven ødelagt gjennom spredning av smitte fra sin egen dvergbendelorm på bær og sopp. Ulvens dvergbendelorm, som også kan gå på hund, smitter mennesker på samme måte som revens dvergbendelorm, i tillegg så smittes hjortedyr og husdyrene. Dødeligheten av denne er for mennesker 5–10 prosent. En undersøkelse fra Romania viste at i årene 1979–1988 ble 8500 mennesker smittet av ulvens dvergbendelorm, med en dødsrate på 6 prosent, og med store helseplager for de som overlevde.

En av de største årsakene til levertransplantasjoner i Mellom-Europa er cyster i leveren, forårsaket av revens og ulvens bendelorm. Eggene fra disse bendelormene er små og tallrike og spres med vinden over store områder. De er ekstremt motstandsdyktige og drepes ikke i en fryser ved 18 minusgrader. De krever 80 minusgrader i minst tre døgn. I Finland er det utført en analyse av slakteavfall fra elg i Karelen. Det viste seg at hver fjerde elg var smittet av dvergbendelorm fra ulv, og hadde utviklet cyster i lungene. En hel sauebesetning ble smittet av dvergbendelorm etter et ulveangrep og måtte slaktes og destrueres.

Både i tidligere Baltikum og Russland er ulvens treleddete bendelorm vanlig. I Finland er 10 prosent av ulvene smittet av dvergbendelorm. De norske ulvene kommer fra disse områdene. Selv ville jeg absolutt skygge unna sopp- og bærplukking i områder som er intenst beintråkket av ulv i de siste årene, spesielt av Slettåsflokken og Osdalsflokken, og ikke minst hele Värmland. Men jeg ser ikke bort fra at WWF vil arrangere turer dit med Nina Jensen som guide.

Den svenske regjering satte i gang et utsettingsprogram med ulvevalper i 2011. I dette arbeidet er det en uttrykkelig forutsetning at man ikke skal sette ut dyr som er smittet av ulvens treleddete bendelorm! Er det noen norske myndigheter som bryr seg om slike «bagateller»? Det er overveiende sannsynlig at norske ulver er smittet. Bare mistanken om at det finnes ulv i norsk natur med denne parasitten, burde være tilstrekkelig til å fjerne samtlige ulver.

Her er det i alle fall full grunn til å snakke om «skadepotensiale»! Om 10–15 år vil resultatet av dagens ulvepolitikk vise seg i sykejournalene. Det vil være dagens politikere, og WWF, som har ansvaret.

Det er utrolig at WWF, som gjerne vil fremstå som en bevarer av all natur, lukker øynene for de negative konsekvenser ulvens tilbakekomst medfører. Det er en enøyd betraktning av natur som mer virker som en religiøs tilbedelse av én art – ulven – på bekostning av hele det øvrige naturbegrepet.

Trivsel kan ikke kjøpes med penger, Nina Jensen! Men jeg tror ikke du fatter dette i den «ulvetåka» du befinner deg i.

Neste artikkel

Den nødvendige debatten