Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruket på vei mot gjeldskrise?

Jordbrukets ensidige volumfokus fører til store utfordringer for en allerede krisepreget sektor som sliter med høy gjeld og overkapasitet.

Jordbruket er en sentral driver for veksttakten i distriktene, skriver kronikkforfatterne. Foto: Mariann Tvete

Situasjonen kan raskt komme ut av kontroll og få negative ringvirkninger i distriktene. En rekke sparebanker har høy eksponering mot jordbruket. Dersom disse bankene må ta store tap vil det kunne påvirke tilgangen på bankfinansiering og vekstmulighetene i distriktene vil kunne svekkes. Jordbruket er avhengig av en reform som må drives frem av de politiske partiene og jordbruket i fellesskap.

Det er de siste årene gjort store investeringer i matproduksjon fra husdyrhold. Bankene har gitt lån fordi statlige støtteordninger har bidratt med investeringstilskudd, rentestøtte, lave kraftfôrpriser og en rekke andre typer tilskudd knyttet til volum.

Dette har tilsynelatende gjort det lønnsomt å investere i store produksjonsenheter uten støtte i egne produksjonsarealer. Matproduksjonen er blitt konsentrert og distriktsjordbruket har blitt utkonkurrert av importerte fôrråvarer og mange tradisjonelle jordbruksområder rammes derfor av fraflytting.

LES OGSÅ: SV-topp: – Vi pælmer penger etter storbønder

Enkel tilgang på finansiering i kombinasjon med billig importfôr har drevet opp husdyrproduksjonen. Den høye produksjonen har drevet prisene såpass langt ned at mange av investeringene er svært sårbare for små renteøkninger, endringer i tilskuddsmodell, eller ytterligere prisfall. I tillegg er det en økende misnøye blant forbrukere til bærekraft og kvalitet i produksjonen, samt at overproduksjon i Europa fører til importpress.

LES OGSÅ: Tror norske banker tjener godt på bønder

Lønnsomheten er derfor fallende og sannsynligheten for mislighold av gjeld øker. Det eneste som kan forhindre en gjeldskrise, er en kombinasjon av at nordmenn er villige til å kjøpe mer mat av lavere kvalitet, at selvforsyningen reduseres ytterligere, at renten forblir rekordlav og at offentlige tilskuddsordninger tilfaller volumproduksjon. Ingen av delene er spesielt sannsynlig, og det er derfor et åpenbart behov for mer langsiktige løsninger.

Målene for jordbrukspolitikken er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig produksjon. Det betyr at produksjon av fôr på egne arealer burde ha høy verdi, mens matproduksjon på importert fôr burde ha lav verdi ved tildeling av offentlige midler.

Slik er det ikke. De offentlige tilskuddsordningene til jordbruket er på ca. 14 milliarder kroner årlig, men brukes i liten grad i samsvar med de politiske målene for jordbruket. Tilskuddene følger i stor grad volum. Kombinert med subsidierte kraftfôrpriser fører dette til at distriktsjordbruket som er basert på bruk av lokale fôrressurser blir utkonkurrert.

"Det er uholdbart at de betydelige støtteordningene til jordbruket ikke etterlever de politiske målene."

Annonse

LES OGSÅ: Fjøsbygginga aukar mest i sentrale strøk

En rekke sparebanker har høy eksponering mot jordbruket. Disse bankene vil kunne havne i konflikt med kapitalkravene sine dersom de må ta store tap. Den samlede gjelden i jordbruket er på ca. 60 milliarder kroner. Sparebankene har ca. 135 milliarder kroner i egenkapital, men eksponeringen mot jordbruket er ujevnt fordelt, og mange av bankene ligger bare marginalt over stadig økende kapitalkrav.

De mest eksponerte sparebankene vil derfor ikke ha mye å stå imot med, dersom det skulle komme store mislighold fra jordbruket. De samme bankene har en viktig rolle i tilførsel av kapital til vekstselskaper i distriktene. Ringvirkningene av svekkede sparebanker kan derfor bli store.

LES OGSÅ: Danske bønder er forgjeldet. Hjemme på bjerget har både bønder og politikere noe å lære, skriver kommentator Hans Bårdsgård.

Jordbruket er en sentral driver for veksttakten i distriktene. Det er uholdbart at de betydelige støtteordningene til jordbruket ikke etterlever de politiske målene. Tvert imot, de politiske virkemidlene er med på å bygge opp en krise med overproduksjon og høy gjeld. Det er behov for en reform som tar ned produksjonen og fôrimporten samtidig som egen arealbruk må økes. Dette er nødvendig for å reetablere en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel og for å beholde legitimiteten til jordbruket.

LES OGSÅ: Bygde landets største sauefjøs etter omstridd tilskotsendring

Reformen bør sannsynligvis også inneholde gjeldssanering for at offentlige tilskudd skal kunne dreies tilbake mot formålene med jordbruket. Det finnes allerede store overføringer fra staten til jordbruket, og det er derfor et stort spillerom for å finne smarte samfunnsnyttige løsninger innenfor eksisterende budsjettmidler.

Skadevirkningene av å vente med en slik reform kan bli omfattende for både jordbruket og distriktene, og de øker med tiden. Regjeringen, jordbruket og de øvrige politiske partiene bør derfor tenke nytt. De bør samles om en ny bærekraftig kurs for jordbruket og distriktene fremfor å gå inn i en ny kortsiktig forhandlingsprosess i årets jordbruksoppgjør.

Neste artikkel

Kirkene må reddes