Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jord, klima og muligheter

Alt det menneskeskapte vi omgir oss med har sitt utspring fra karboninnholdet i jorda. Mat, klær, infrastruktur, redskaper – og klima.

Karbon: Noen få gram med god matjord kan inneholde milliarder av mikroorganismer. Gode forhold for jordlivet øker muligheten for innlagring av karbon, skriver Trond I. Qvale. Foto:Tyler Olson / Mostphotos

Kutt i utslipp av karbon til atmosfæren er ikke nok til å stoppe klodens oppvarming, ifølge FNs klimapanel. Karbonet må fraktes tilbake ned i jorda for å redusere klodens oppvarming.

Årsaken til klimaendringene er enkelt sagt at vi, i økende grad de siste 250 år, har flyttet karbon fra jorda opp i atmosfæren i form av olje, kull og – CO2 fra landbruket. Hovedårsaken til karbontap fra landbruket er industriell drift og overbeiting.

Effektiv jordarbeiding som pløying og harving medfører erosjon og tap av karbon til atmosfæren. Jordlivet påvirkes negativt av kjemikalier og kunstgjødsel. Mikrolivet i jorda svekkes slik at strukturen kollapser. Jordas kapasitet til å lagre vann reduseres.

Regenerativt landbruk. Jord har stor kapasitet for å lagre karbon ved egnet forvaltning, ofte kalt regenerativ landbruk. Karbonet kan lastes ned i jorda via fotosyntesen når grønne planter er i god vekst. Fotosyntesen forsyner jorda og plantene med oksygen og druesukker, en karbonforbindelse. I et samspill mellom sopper og annet mikroliv dannes en aggregatstruktur med karbon som byggestein i form av et limstoff kalt glomalin. Uforstyrret kan karbon lagres i denne strukturen i decennier.

Aggregatstrukturen er viktig for å beholde luft i jorda, en betingelse for aktivt mikroliv. Noen få gram med god matjord kan inneholde milliarder av mikroorganismer. Gode forhold for jordlivet øker muligheten for innlagring av karbon. Overjordiske plantedeler som trær kan lagre mye karbon, helt til de brennes eller råtner.

Røttene til flerårige grasarter representerer derfor det største potensialet for langsiktig karboninnlagring ved godt stell. Regulert beiting i grasets vekstfase er viktig for god rotutvikling. Eksempel på dette er den fruktbare jorda nybyggerne fant på prærien. Bøffelflokken i stadig bevegelse drev god forvaltning. Flokken ble byttet med plog, karbonlagret i jorda er nå grovt sett halvert.

Bonden Gabe Brown i Nord-Dakota har tredoblet jordas karbonlager etter generasjoner med pløying. Avlingene har økt og kostnadene er redusert ved omlegging til regenerativt landbruk. Plantene holdes i god vekst hele tiden ved alltid å ha nye på tur, uten jordarbeiding. I tillegg er målretta beiting, på grasets betingelser, viktig i regenerativt landbruk.

Drivkraften bak er sammensatt. Karboninnholdet i jorda er avgjørende for avling, helse og vannhusholdning, i tillegg til klimaeffekten. Sopper og annet jordliv frigjør mineraler plantene trenger, som er viktig for næringsinnholdet i maten og vår helse. Porøs jord har stor kapasitet til å holde på vann og vil ved store nedbørsmengder redusere flomfaren.

Globalt sett varierer havnivået med jordas bufferevne. É prosent økning i organisk materiale i jorda kan øke lagerkapasiteten med 20 liter vann/m2. Regenerativ forvaltning er positivt for klima, folkehelse, avling og vannhusholdning. En sertifisering kalt «Land to Market» av produkter som kommer fra regenerativ jord er under utvikling. Forbrukeren skal få en mulighet til påvirkning gjennom etterspørsel.

Flom, tornadoer og skogbranner forekommer oftere. Norge slipper ikke unna. Avling, infrastruktur og liv er gått tapt. Migrasjonen øker. Klimafornekterne blir færre. Hittil har vi forholdt oss til dette som om det ikke angår oss særlig, hverken som nasjon eller i landbruket.

Teknologiske tiltak feiler, vi mennesker takler ikke naturens kompleksitet.

Annonse

Mye tyder på at vi og verden står overfor en framtid ingen ønsker. Mye tyder på at vi er dårligere forberedt på denne framtida enn vi var på krig i 1940. Sårbarheten er stor, samfunnets sikkerhet er i spill på flere områder.

Håpet er at vi som samfunn, forbrukere og forvaltere, bruker mulighetene vi har til å endre situasjonen. Endringen i adferd må vi ta som enkeltpersoner, småbarnsmødre, besteforeldre, matentusiaster, helsepersonell, bønder – og gjerne politikere.

Organisasjoner, politiske partier og bedrifter bruker gjerne honnørord som «grønt skifte», men endrer i realiteten lite før de ser at «markedet» eller velgerne allerede har valgt. Eksempelvis har landbruket satt i gang en kampanje for å kutte klimagassutslipp; «Klimasmart landbruk», som i seg selv er en god tanke.

Dessverre er tiltaket nærmest å regne som symptombehandling. Retningen med færre og større bruk fortsetter. Konsentrasjon av husdyr øker, vi får stadig større enheter, større og tyngre maskinpark, lengre transporter av fôr og gjødsel. Beiting som høsteteknikk er i sterk tilbakegang. Alt er et resultat av de effektivitetskrav myndigheter og landbrukets organisasjoner har blitt enige om. Strategien medfører bruk av virkemidler som reduserer jordlivet, derved karbonfangsten.

Sett fra et fugleperspektiv synes behovet for dramatisk endring i forvaltningen åpenbar. 40 prosent av jordsmonnet globalt har forsvunnet siste 40 år. Landbruksforvaltning med tap av jordkarbon er årsaken. Teknologiske tiltak feiler, vi mennesker takler ikke naturens kompleksitet. Overgang til bærekraftig utvikling er ikke nok, vi er på etterskudd. Optimalisering av forholdene for karbonlagring ved å utnytte biologiske prosesser synes som den soleklare løsningen på klimakrisen.

Trær vokser ikke inn i himmelen, erkjennelsen av å måtte tenke helt nytt kommer nærmere.

Utfordringen går til bonden og landbruksforvalterne.

I forkant av Parisavtalen initierte den franske landbruksministeren et tiltak om å øke det organiske materialet, les karbon, i jorda med fire promille per år. Forslaget fikk god respons rundt om i verden, men liten oppmerksomhet i Norge. Et sted å begynne kan være at den norske regjering og landbruksorganisasjonene med Bondelaget i spissen slutter seg til initiativet.

Neste artikkel

Satser på millioner av gresshopper til menneskemat