Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Industrianlegg som kulturminner

Norges tekniske og industrielle kulturminner er en suksess regjering og storting må videreføre.

Gammel industri: Flere industrianlegg, som Fetsund lenser på bildet, har blitt kulturminner og museum. Foto: Fetsund lenser

I 1994 ble den første verneplan for å bevare tekniske og industrielle kulturminner lagt fram. Den konkluderte med at seks utvalgte kulturminner og kulturmiljøer skulle prioriteres. Seinere er ni anlegg kommet til.

For 2017 er det bevilget 56,5 millioner kroner til å gjennomføre programmet. Bevilgningen nyttes både til en årlig støtte til forvaltning, drift og vedlikehold av anleggene (FDV-midler) og til investeringstiltak for å bevare anleggene.

Dagens 15 tekniske industrianlegg representerer et nasjonalt tverrsnitt av kulturminner knyttet til Norges industrielle utvikling. Gjennom tilskottsordningen er det oppnådd gode resultater. Mange av anleggene er knyttet til museene organisatorisk, andre er selvstendig organisert. Gjennom bevaringsprogrammet er vår industrielle historie tatt vare på for ettertida. Like viktig er det at den industrielle fagkompetansen er tatt vare på og blir videreutviklet.

På de aller fleste anlegg blir det gitt et årlig tilskott til å ansette fagkompetente personer som har en unik kompetanse både nasjonalt og internasjonalt. De aller fleste anlegg samarbeider med og er knyttet til dagens næringsliv. Det er flere eksempler på at fagkompetansen blir brukt og danner basis for ny næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom ny bruk. Anleggene knytter dagens næringsliv sammen med eksisterende næringsliv, og fungerer som basis for å rekruttere til og å videreutvikle både tradisjonell industri og ny industri.

Anleggene er også viktige opplevelsessentra for allmennhet, skoler og ungdom og gir identitet til lokalsamfunn og regioner. Anleggene er også i økende grad viktige for reiseliv og turisme. Autentisiteten gjør kulturminnene til attraktive besøksmål også for utenlandske turister.

Regjering og storting må utforme en ny verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Dagens verneplan for de tekniske industrianlegg går fram til 2020. Regjering og Storing bør allerede nå ta initiativ til å fastsette en ny verneplan for en tiårsperiode framover.

En sentral oppgave i en verneplan vil være sette alle industrianlegg i en forsvarlig teknisk stand. Vi vet allerede nå at på tre anlegg – Haldenkanalen, Rjukanbanen og Odda smelteverk – vil vi innenfor dagens bevilgningsramme ikke være i stand til å sette anleggene i en forsvarlig teknisk stand i 2020.

I løpet av noen år vil trolig administrasjonen av de tekniske og industrielle kulturminner bli delegert fra Riksantikvaren til fylkeskommunene/regionene. Denne endringen bør gjennomføres innenfor rammen av et nasjonalt program for tekniske og industrielle kulturminner, der det fortsatt bør være en egen bevilgning til tiltaket på Klima- og miljødepartementets budsjett og der Stortinget gjennom budsjettbehandlingen trekker opp hovedlinjene for en nasjonal gjennomføring.

Riksantikvaren har presisert av fredning ikke skal være til hinder for vern gjennom bruk.

Annonse

I dag er fem anlegg fredet, ett er varslet fredet, fem er regulert til bevaring, ett er under regulering til bevaring og tre mangler formelt vern. For å sikre verdiene som er lagt ned i disse anleggene ønsker Riksantikvaren å gjennomføre fredning av de resterende anleggene før 2020. Riksantikvaren har presisert av fredning ikke skal være til hinder for vern gjennom bruk.

Industrianleggenes Fellesråd representerer de 15 anlegg. Vi mener det er riktig at alle anlegg nå fredes. Det er viktig og avgjørende at prinsippene om vern gjennom bruk og videreutvikling av anleggene inngår som premissgrunnlag for fredningsprosessen.

Som representanter for Industrianleggenes Fellesråd mener vi en ny verneplan bør trekke opp hovedlinjene for en realistisk og ambisiøs plan for å videreutvikle de tekniske og industrielle kulturminner for en tiårsperiode framover. Gjennom vel 20 år er det er lagt ned en enorm innsats i å ta vare på bygninger og miljøer. Forfallet er stoppet og bygningene sikret. Vi bør nå trekke opp hovedlinjene for hva vi bør gjøre videre med å videreutvikle verne- og kompetanseplaner, videreutvikle anleggene som gode besøksmål og bruke anleggene opp mot ungdom som faller ut av skolen for å nevne noen eksempler.

Riksantikvaren, som i dag fordeler den totale budsjettposten, har i de seinere år redusert tildelingen til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) ved de 15 anlegg. Vi mener denne innstramming står i motstrid til Regjeringens mål om å legge til rette for vern gjennom bruk og økt verdiskaping i kulturminnepolitikken. Industrianleggenes Fellesråd mener derfor at FDV-tildelingen i åra framover bør styrkes. Videre bør de 4-5 anlegg som har museal produksjon bli prioritert. Det er etter vårt syn ønskelig at industrianleggene får en større betydning for ny næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom ny bruk.

Industrianleggenes Fellesråd mener de 15 industrianlegg bør brukes langt mer aktivt for å gi ungdom arbeidserfaring og kompetanse knyttet til virksomheten ved anleggene. I en tid med stor ungdomsledighet og mangel på arbeidsmuligheter for ungdom i industrien er dette en oppgave som nå bør prioriteres. Fagkompetansens som er knyttet til anleggene er velegnet til å kunne legge til rette for slike prosjekter.

Vi foreslår derfor at det iverksettes et prøveprosjekt i samarbeid med LO og NHO som en øremerket del av kapittel 1429 post 77 Verdiskapingsprosjekter på kulturminneområdet, fortrinnsvis gjennom en økning av bevilgningen.

De fleste anlegg har en spennende historie som i hovedtrekkene er dokumentert. Den del av historien som er mindre dokumentert er fagforeningshistorien og arbeidstakerhistorien ved anleggene. Denne del av historien er det viktig å få dokumentert. Dette er en sentral del av historien om utvikling av den norske velferdsstaten og dagens «norske samhandlingsmodell» mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene.

Neste artikkel

Fri flyt og medisinsk turisme