Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke rom for flere bjørneynglinger

Klima- og miljødepartementets forsøk på overstyring må stoppes.

Mange nok? Nord-Trøndelag tåler ikke mer bjørn, skriver kronikøren. Foto: NTB Scanpix

Den 22. mars ble en ny forvaltningsplan for Trøndelag og Møre og Romsdal (region 6) vedtatt i Rovviltnemda. Prosessen med å revidere forvaltningsplanen har vært meget grundig og omfattende. Alle aktører har fått rikelig med tid og anledning til å komme med sine innspill til revidering.

Etter at forvaltningsplanen ble vedtatt, mottok rovviltnemda et brev fra Klima-og Miljødepartementet, hvor sentrale punkt i den allerede godkjente forvaltningsplanen ble forsøkt overstyrt. Det er ikke vanskelig å skjønne at rovviltnemda må ha opplevd stor frustrasjon over å bli forsøkt overkjørt på denne måten.

I tillegg reiser departementets oppfølgingsbrev et spørsmål rundt rovviltnemdas funksjon. Ikke minst er det verdt å merke seg at landets Klima-og miljødepartement prøver å overkjøre ei rovviltnemd uten å ha juridisk ryggdekning. Hvis departementet ikke er fornøyd med rovviltnemdas revidering og således ønsker å gjøre strukturelle endringer, må det først skje gjennom en lovendring som gir departementet hjemmel til å overstyre. Et slikt forsøk håper vi det politiske miljøet finner oppsiktsvekkende og vil ta kraftig avstand fra.

Som nevnt har prosessen med forvaltningsplanen vært særdeles grundig. Vi i Nord-Trøndelag Bondelag har naturlig nok vært tett på prosessen, da rovviltnemdas føringer har stor betydning for oss som lever av å ha dyr på utmarksbeite. I forvaltningsplanen er den todelte målsetningen et sentralt punkt. Den todelte målsetningen handler om at beitedyr i utmarka skal prioriteres, samtidig som det skal gis plass for rovdyr. Beitebruken i vår region er svært omfattende og det slippes hele 290.000 sau og lam på beite hvert år. I vår region forvalter vi størst antall rovvilt og størst antall ulike arter. Ingen annen region har en så kompleks utfordring i å sjonglere forholdet mellom beitedyr og rovdyr.

Ut i fra disse faktorene er det opplagt at Rovviltnemda har en formidabel jobb i å balansere hensynet til beitebruk på den ene siden og forholdet til rovdyr på den andre siden. I forvaltningsplanen som ble vedtatt den 22. mars mener vi at rovviltnemda har et balansert vedtak med mål om å redusere konfliktnivået. Det er derfor svært beklagelig at Klima- og miljødepartementet i sitt brev til nemda fungerer som opphisser og som hovedaktør i å eskalere konfliktnivået i et allerede svært minebelagt saksområde. En skulle kunne forvente at landets departement på aktuelle saksområde hadde en større seriøsitet og forståelse av en allerede vedtatt politikk.

Annonse

Stortinget har satt et bestandsmål for bjørn på tre ynglinger i region 6 som dekker Trøndelag og Møre. Yngleområdet dekker hele Røyrvik og Lierne, samt deler av Namsskogan, Grong og Snåsa. I 2016 ble det registrert 29 bjørn i regionen, noe som blir beregnet til 1,8 ynglinger. En økning fra 1,8 til tre bjørneynglinger vil føre til at vi vil få en økning på i overkant av 20 bjørner i forhold til det vi har i dag.

I forsøket på å overstyre rovviltnemda, forsøker departementet nå å legge føringer for at bjørn må gis større plass til å yngle for å oppnå målet om 3 ynglinger. Hvis Klima- og miljødepartementet har en seriøs inngang til den todelte målsetningen er det opplagt at en økning av antall bjørn i Trøndelag er avslutningen på utmarksnæringa fra Snåsa i nord til Meråker i sør.

Vi har siden 90-tallet opplevd at bjørnesonen stadig har fått utvidet seg og at fylkets beste utmarksområder er lagt brakk i iveren etter å fylle utmarka med rovdyr. Det er en ubestridt sannhet at våre politikere har utradert beitenæringa mellom Lierne og Grong. Nå står Snåsa, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker for tur. Iveren fra Klima og miljødepartementet kan ikke sees som annet et angrep på den todelte målsetningen. Beitenæringa er en presset næring hvor den psykiske belastningen med å miste dyr til rovdyr oppleves som svært krevende. Det siste næringa nå trengte var mer usikkerhet rundt forvaltningen av rovdyr.

Iveren fra Klima og miljødepartementet kan ikke sees som annet et angrep på den todelte målsetningen.

Så lenge departementets holdning er at vi skal utvide sonene både for bjørn og jerv, og det samtidig motsetter seg muligheten til å benytte effektive måter å ta ut skadedyr, betyr det en svekka mulighet til å utnytte våre beiteressurser. Beitenæringa, både med småfe og rein, har vært taperen i kampen om å forvalte utmarksressursene de siste åra, mens bestandsmålet for både jerv og gaupe er oppfylt. Når bestandsmålet på bjørn ikke er nådd i henhold til vedtaket for 6 år siden, prøver departementet seg med å foreslå at enda mer av utmarksressursene skal båndlegges .

Nord-Trøndelag Bondelag mener at rundt 30 bjørner gjør mer enn nok skade på mulighetene til å unytte utmarka som matproduksjonsområde, og at det må jobbes aktivt for å redusere målet om bjørneynglinger til 2 i rovviltregion 6. Hvis våre folkevalgte, både fylkestingsrepresentanter og stortingspolitikere mener alvor om å stå opp for trøndersk beitenæring, må det komme et samlet og engasjert trykk for å endre Stortingets politikk på området. At Klima og miljødepartementet får opptre på denne måten, bør være et varsku for våre øverste folkevalgte. Vi i Nord-Trøndelag Bondelag håper våre folkevalgte tar grep ovenfor for Klima- og miljødepartementet og markerer at forsøket på overkjøring av rovviltnemda var uakseptabelt.

.

Neste artikkel

Om deling av gårdsbruk