Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor mye matjord blir bygd ned?

Mindre omdisponert matjord betyr ikke mindre nedbygd, skriver Ingrid M. Tenge i denne kronikken.

Delijordet i Akershus er vedtatt omdisponert, men er ikke nedbygd. Jorda er i drift med produksjon av matkorn. Foto: Oskar Puschmann/Nibio

I forrige uke kom tallene som viste en solid nedgang i omdisponering av dyrka jord i 2017 sammenlignet med året før.

Likevel er det for tidlig å si at mindre er nedbygd slik noen mediesaker gir uttrykk for. Det er behov for rydding i begrepene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for hvor mye matjord som er omdisponert til andre formål enn landbruk. Ifølge 2017-tallene ble 4025 dekar dyrka jord omdisponert dette året. Tallene er hentet fra Kostra, som er Kommune-Stat-Rapportering til SSB. Året før var tallet 6 337, en nedgang på nesten 2000 dekar.

Det er gledelig, men betyr ikke det samme som at 2000 dekar mindre jord er nedbygd. Stortinget har fastsatt et nasjonalt jordvernmål, der 4 000 dekar er øvre grense for årlig omdisponering. Målet skal nås innen 2020.

Omdisponert betyr i denne sammenhengen at dyrka jord er vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk gjennom kommunale planvedtak.

Tallene forteller ikke hvor mye som faktisk er nedbygd dette året, det vil si hvor det er satt opp hus, bygd vei, osv. De sier heller ikke hvor mye matjord som har gått ut av drift, altså ikke vært i bruk, det siste året. Når begrepene blandes, kan misforståelser oppstå.

Delijordet. Foto: Oskar Puschmann/Nibio

Matjord som er vedtatt omdisponert kan ofte være i drift til utbyggingen starter. Det kan ta flere år fra vedtak om omdisponering av et areal til området faktisk blir bygd ned.

Vedtatte planer gjelder fram i tid. Selv om kommunene i fjor vedtok å omdisponere mindre enn året før kan de ha bygd ned mer. Da i tråd med tidligere vedtatte planer.

Jordbruksareal kan bygges ned over flere år uten at det vises i tallene fra SSB, hvis vedtakene er fattet og innrapportert tidligere. Om utviklingen går i riktig retning, vet vi først ved å se flere år i sammenheng. Tall for kun ett år kan gi feil inntrykk.

Det er altså et gap mellom mengden omdisponert jord og det som faktisk blir nedbygd.

Annonse

Matjord ute av drift trenger ikke være knyttet til verken nedbygging eller planvedtak. Det kan skyldes at grunneier selv ikke lenger driver gården, og han ikke har fått leid bort all jorda til andre. Det kan være jord som er tungdrevet og vanskelig tilgjengelig med moderne landbruksmaskiner eller som ligger langt fra andre jorder.

Enkelte areal går ‘under radaren’. Ikke alle kommunale reguleringsvedtak blir iverksatt. Derfor blir ikke alt omdisponert nedbygd. Samtidig kan arealer bygges ned uten reguleringsvedtak.

Nedbygging til landbruksformål faller for eksempel utenfor rapporteringsregimet og dermed utenfor statistikken. Et annet eksempel er små utbygginger.

I Nationen har avdelingsleder for næring i Voss kommune, Anders Gjøstein, tidligere uttalt at bare en firedel av den dyrka jorda som er bygd ned i kommunen synes i statistikken. Gjøstein sier at det ikke er nødvendig med reguleringsplan for utbygging av fire boliger eller mindre. Mange utbyggere legger seg derfor på dette nivået. Dermed sparer de kostnader til reguleringsplan.

Faktisk nedbygging har vært større enn årlig omdisponering i perioden 2004 til 2015. Da ble det i snitt bygd ned 8100 dekar jordbruksareal årlig. Det er 1000 dekar mer nedbygd hvert år enn det kommunene rapporterte inn som omdisponert i samme periode. Dette ifølge en rapport fra SSB og Nibio fra 2017 basert på analyser av ulike kartdata.

Det er altså et gap mellom mengden omdisponert jord og det som faktisk blir nedbygd. Jordvernmålet er satt for omdisponert jordbruksareal, noe som er fornuftig da dette hittil er det vi har kunnet tallfeste.

Rapporten fra SSB og Nibio viser imidlertid at det faktisk nedbygde arealet er større. Selv om vi nærmer oss jordvernmålet på 4000 dekar per år, så er det bygd ned mer. Hvis vi ikke justerer målet utfra denne kunnskapen, aksepterer vi da indirekte at målet ikke er reelt?

Et enstemmig Storting har bedt regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi for å redusere nedbyggingen av dyrka jord. Det skal skje i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019. Samfunn har et ansvar for å sikre framtidige generasjoner tilgang på nok og trygg mat.

Vi trenger å vite hvor mye matjord som faktisk bygges ned. Hittil har Kostra-tallene vært det beste verktøyet vi har for å overvåke utviklingen. Rapporten fra SSB og Nibio viser at er mulig å beregne faktisk nedbygd jordbruksareal.

Det er imidlertid utfordrende å gjøre slike beregninger for korte tidsintervaller. Derfor er det nødvendig å forbedre metoder og datakilder for å få gode nok tall.

Bedre tall for faktisk nedbygd jordbruksareal vil gi et godt supplement til dagens tall. De vil nok også være lettere å forstå for folk flest.

Neste artikkel

Nå handler det om ost